Stedsforståelse til bruk i fenomenologisk stedsanalyse.

Byggeskikk, estetikk og stedsforming har vært et politisk satsingsområde allerede fra Åse Klevelands periode som kulturminister. Særlig i etterkrigstiden og utover skjedde det mye i byggesektoren, og perioden frem til i dag har vært preget av en abstrakt soneplanlegging som har ignorert topografi, klima og bebyggelsesstrukturer.

Der denne abstrakte planleggings metodikk har fått dominere stedsutviklingen, ser vi at det gitte landskap som opprinnelig omfattet byen eller tettstedet er blitt oversett, og noe som er viktig for vår tilhørighet er gått tapt.

Det er imidlertid mange som er av den oppfatning at vi ikke lenger har, eller faktisk trenger stedstilhørighet. Vi er blitt mobile, vi flytter flere ganger i livet, vi forholder oss til et globalt nyhetsbilde og det vi bygger og planlegger influeres av overordnede sammenhenger i en helt annen grad enn tidligere.

I pensumlitteraturen hevdes det at et konkret stedsbegrep kan gi en nødvendig forståelse av hva det er som skal til for å få frem omgivelsenes egenart og stedskvalitet

Hva ligger i dette stedsbegrepet?

Stedets identitet formes av stedets egenart og særegenhet. I Stedsbegrepet kan en si at naturgitte og fysiske forhold, sosiokulturelle og historiske forhold sammen danner innhold og mening til stedsbegrepet. Dette innebærer at faktiske forhold blander seg med subjektive og kollektive oppfatninger om stedet. Et steds omdømme formes både av oppfatninger blant stedets befolkning om hvordan stedet ”er” og hvilke muligheter som finnes der, og av utenforståendes oppfatninger og omtale av stedet.

Chr. Nordberg-Schulz bok «en bok om steder og hus» omtaler stedets identitet med tanker om å være venn med stedet og samtidig også beskyttende, slik at vi skåner stedet. Vi skal kunne utnytte og bruke stedet og gjøre de inngrep som er nødvendig for å kunne bo der og slå rot, men samtidig gjøre dette så skånsomt at stedets identitet ikke krenkes eller skjendes.

Sted som begrep brukes i vid forstand og danner nok ulike oppfatninger hos den enkelte om innhold og kriterier eller kvaliteter som må være til stede for å kunne kalle et geografisk avgrenset område for sted.

Stedsbegrepet og det som gir oss «stedet» har mange sammenhenger mellom det menneske-skapte og det som er av naturgitte elementer.

Den fenomenologiske stedsteorien som arkitekt Christian Norberg-Schulz har fordypet seg i, sammenfatter tanker til forståelse av » de fire rom» i en kvalitativ sammenheng.

Orienteringsrommet:

viser landskapets og bebyggelsens grenser, kanter, terskler, tyngdepunkt og romdannende elementer hvor silhuetten er den ytre grense. Symbolene på kartet gir en fenomenologisk fremstilling gjennom overdrivelse for å få frem forhold på dagens kart, i tillegg medtas det som er blitt borte.

Identifikasjonsrommet:

angir måten stedet fremtrer på, særlig gjennom kontraster som: høy-lav, jord-himmel, mørk-lys, rytme-spenning, hvordan skumringen siver frem. Liknende kvaliteter beskriver Terje Vesaas i sin novelle<<siste mann heim>> om tømmerhuggeren Knut som får en forståelse av egen identitet når han går mellom trærne ute i skogen, og vet da at han her hører hjemme. Christian Norberg-Schulz beskriver identifikasjonsrommet som kvaliteter vi identifiserer oss med og at dette utgjør stedets innhold.

Erindringsrommet:

betyr at vi kjenner og gjenkjenner stedet og det menneskeskapte der som det som kjennetegner stedet selv. Rommet er med andre ord det man i fenomenologien kaller for forståelsen.

Historierommet:

viser hvordan de ulike tidsepoker har tolket stedets strukturer i forhold til de ulike epokers bruk, eller med andre ord hvordan stedet har formet sin identitet gjennom historien. Historierommet er viktige kvaliteter som må vektlegges i videreutvikling av steder. I klassisk romersk religion betegnet de Genius loci som den beskyttende ånd av et sted. Professor og arkitekt Christian Nordberg-Schulz. Han skriver bl.a. i boken «Mellom jord og himmel» «Den historiske utviklingen endrer stedene, men visse trekk har varighet. Det er dette «vesen» (Genius Loci) kvalitativ stedsanalyse søker å forstå ved å gripe fatt i det som kjennetegner stedets identitet («stedet selv»).Landskapet har en grunnidentitet som fysisk stedsforming må innordne seg i».

Hva skal til for å skape kvalitet i våre bygde omgivelser?

Personlig velger jeg å trekke frem følgende punkter som viktige for å skape kvalitet i våre bygde omgivelser. Mine påstander baserer jeg på erfaringer som ansatt i forvaltningen i kommunen over flere år:

– God kommunal planlegging ved bruk av byggeskikkveiledere, gjennomarbeidede kommuneplaner og engasjerte politikere og kommunale planleggere.

– Inkludere velforeninger som høringsparter i reguleringsplaner og tiltak som får konsekvenser for lokalbefolkning, og ved dette skape iver og engasjement som styrker og fremmer identitets holdninger.

– Vekte høyt høringssvar fra interesseorganisasjoner i byggesaker.

– Etablere forståelse for at samfunnet har endret seg, og at folk i større grad søker attraktive steder når de skal bosette seg, og det er ikke lengre arbeid som lokker.

– Ta hensyn til omgivelsene og eksisterende bebyggelses og fokusere på kvalitetene til disse.

– Effektiv arealutnyttelse for å unngå at tettstedet brer seg ut og forvitres.

– Sørge for god tilgjengelighet for gamle som unge.

– Sørge for gode oppvekstvilkår for barn og at det etableres gode arenaer for utfoldelse.

– Sørge for at skolen fokuserer på lokalhistorie og at stedets Genuis loci blir formidlet som en doktrine og forstått, og at de her lærer at de skal leve med kulturminner.

Hva er viktig for vår tilhørighet til stedet?

For alle mennesker er det viktig å vite at vi har en kulturell bakgrunn med røtter langt tilbake i tid, og at vi er et ledd i en tidskjede som strekker seg fra fortiden og inn i en ukjent framtid.

Det er våre forgjengeres erfaringer vi skal bygge videre på. Fortiden er den ryggraden vi trenger for å kunne gå videre.

Befolkningen har et felles kulturgrunnlag som blant annet gir seg uttrykk i kulturminnene vi ser rundt oss, de gir hver enkelt av oss en følelse av tilhørighet og identitet. Vår tilhørighet til et sted hører sammen med opplevelsen av det menneske skapte i omgivelsene, og når dette forankres i et fellesskap, gir dette trygghetsfølelse, en forutsetning for trivsel, velferd og helse i befolkningen.

Arkeologiske utgravinger som fant sted årene før Norge ble selvstendig fra Sverige, der en fant Osebergskipet og andre vikinggjenstander, vakte interesse og oppsikt nasjonalt og internasjonalt.

Utgravningene ble fulgt med stor interesse og vakte enorm begeistring i befolkningen, noe som var og er identitetsbyggende.

Her fikk vi demonstrert at nordmenn allerede på 800-tallet hadde en velutviklet båtbyggertradisjon, suveren formsans og en innsikt i materialbruk som må ha vært opparbeidet gjennom generasjoner. Gjenstander som ble funnet vitnet om et høyt utviklet håndverk og kunstneriske kvaliteter. Dette bidrog til å styrke den nasjonale selvfølelsen, noe som bidro til inspirasjon for kunst, kunsthåndverk og byggekunst i samtiden.

Dragestilen ble populær, og vi finner bygninger som viser dette mange steder i landet.

Har stedet fortsatt en betydning, eller har andre forhold blitt viktigere for vår stedsforståelse og tilhørighet?

– I tradisjonell forstand kan en si at de fleste steder der det bor mennesker, gjør de det fordi folk har bodd der i generasjoner. Slik er det ikke lengre mange steder i landet. Folk kommer fra alle Norges kanter – og alle vedens hjørner i dag og bosetter seg der de finner det mest attraktivt. Når det er sagt, er det viktig å kjenne historien til det stedet der vi bosetter oss, og kan det bidra til å føle tilhørighet til og stolthet over stedet?

– Kan jeg ta på meg østfoldbunad 17.mai, når jeg som kommer fra Finnmark? kan jeg ta til meg en slik identitet? Vil min stolthet for hvem jeg er og hvor jeg kommer fra hindrer meg? Vil de «innfødte» akseptere at jeg tilpasser meg deres kulturelle skikker? Her er mange spørsmål som til dels kan ha ulike svar, avhengig av hvor dette stedet er.

– Tilhørighet til stedet får en ved å være aktiv i lokalsamfunnet og selv inkludere seg og sin familie i aktiviteter, lag og foreninger. Det at tilflyttere blir tatt godt i mot forenkler og muliggjør en raskere stedsforståelse og tilpasning .

– Christian Nordberg-Schulz påstander om at vi mister vår identitet på grunn av vår rotløshet og flyktighet kan jeg skjønne blir debattert, men jeg mener at påstanden ikke alltid er tilfelle. Som utflytter og innflytter fra studiested til studiested og til slutt der ringen sluttes ved at en stifter familie, gjør ikke et mennesket identitetsløs. Opplevelsen og erfaringen av mange steders ånd, filosofi og identitet har på mange måter styrket din egen identitet og gjort det klart for deg hvilken kvalitet en selv bærer på, fra dine barndomssår til en var klar til å dra ut og oppleve verden.

Å komme til et nytt sted kan vekke minner om sitt opprinnelsessted og minne deg på din identitet, og dette beskriver Terje Vesaas i sin novelle <<Siste-mann heim>> om Knut som opplever noe stort inne i skogen, og som gir han en forståelse av hvem han er og hvor han hører til.

Torstein Jakobsen 22.10.2011

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s