Bryning av høvelstål – tips

Uncategorized

Til bryning av høvelstål og huggjern benytter jeg Tormek T3. Denne maskinen er jeg fornøyd med, da det aldri er noe tull med maskinen, men det skulle bare mangle når en ser på prislappen.

Selv en dyr brynemaskin trenger ikke gi et perfekt resultat, men må modifiseres for at stålet skal få den riktige egenskapen som trengs. Jeg har brukt en del tusen timer med denne maskinen, og har som vane å studere eggen med forstørrelsesglass når jeg mener at stålet har fått nok runder på Tormeken. Det jeg tidlig la merke til var at eggen hadde små sår som jeg ikke kunne se uten bruk av forstørrelsesglass, og mest sår var det på stål som tidligere hadde oxydert en del og som jeg hadde restaurert. Problemstillingen er slik jeg ser på saken todelt. 1. Oxydert stål får selv etter rengjøring av rust en ru overflate som følger med til eggen. 2. «Slaggstoffer» av metallet følger med vannet når brynestein roterer og dette forurenser smergelsteinen.

Problemstillingen med oxydert stål kan selvsagt løses til en viss grad ved at overflaten på høvelstålet files ned, men en skal vøre obs på at selv mindre rustdannelser gir avvik på eggen etter bryning, så det lønner seg å holde høvelstålet oljet til enhver tid.

Løsningen jeg har kommet opp med for forbedring av eggstålet er å legge en kraftig magnet i vannskåla til Tormekmaskinen. Magneten tar til seg alt av magnetisk slaggstoffer og en vil bli overrasket over hvor mye slagg som oppstår av en bryning!

Reklamer

Oppdaget morsarøstet?

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner, Uncategorized

I forbindelse med dokumentasjonsprosjekt på stavbygg har jeg kommet frem til at vi muligens har en «ny» oppdaget takkonstruksjon her i Hobøl. Dette er selvsagt en tese, men som kan være gjenstand for refleksjon, diskusjon og mere undersøkelser.

Jeg har gitt takkonstruksjonene/sperrebindet et navn som har en lang tradisjon og tilknytning til Hobøl, og velger å kalle denne for «morsarøstet».

På smertu gård i ytre Hobøl finner vi morsarøstet på våningshuset fra 1700 og på bryggerhuset som er eldre enn 1647.!

Her er noen foto av sperrebindet som jeg tok på feltundersøkelsen i dag. Jeg kommer med ferdig rapport innen kort tid, da fristen for innlevering av prosjektoppgave til høgskolen i sør-Trønderlag er satt til 15. mai. Oppgaven er dokumentasjon av stavbygg.

 

 

 

 

Mer utfyllende diskusjoner og kommentarer kommer etter oppgaveinnleveringa.

 

Tømmerforbindelser i Hobøl

Uncategorized

Her ser vi en tømmerforbindelse som er fra våningshuset på smertu gård i ytre Hobøl/Ringvoll. Jeg velger å benevner låsen som en sink, selv om den har likhetstrekk med svalehalelås og med vinkling 1:3. Innen bygningskunsten vil en slik lås være naturlig i utførelse av sleppvegg, altså en vegg uten synlige nover.

Dette er en sterk låsforbindelse. Jeg tar gjerne i mot kommentarer for benevnelsen av låsen!

;

;

;

;

;

;

Våningshuset er oppført i år 1700 og er kamnovlaftet og vi ser at stokkene er rydd med øks.

;

;

Bildet er tatt for noen år siden da restaureringsarbeidet ble påbegynt. Her ser vi innfestinga til tverrveggen.

………….

Her er bilder som jeg tok 3 juni 2012 i et
turområde ikke mange 100 meter i luftlinje fra der jeg bor. Eiendommen er en tidligere husmannsplass med boligdel i 1 1/2 etg stuehus, og muligens Akershusisk plan? I tillegg består uthuset av et stavbygg og en indre kamnovlaftet kasse, hvor deler av laftekassa har utgjort yttervegger.

20120604-224233.jpg

20120604-224305.jpg

20120604-224326.jpg

20120604-224345.jpg

20120604-224403.jpg

20120604-224417.jpg

20120604-224442.jpg

20120604-224503.jpg

20120604-224513.jpg

20120604-224526.jpg

20120604-224543.jpg

20120604-224552.jpg

20120604-224637.jpg

20120604-224644.jpg

20120604-224654.jpg

20120604-224703.jpg

Huset er oppført på granittblokker som er spekket med kalkmørtel. Stående 1″ kledning som er oppgangssaget og spikret, antakelig på en laftet kasse, uten at jeg har sett detaljer. Vinduer er empire og gerikter rundt hoveddør har en fantastisk fin karnissprofil.

Nordisk maskinfabrik København

Uncategorized

Jeg kom over en gammel multimaskin en gang i 2007 som var annonsert på finn.no. Snekkermaskinen er av støpjern og merket «Nordisk maskinfabrik København» og er reimdrevet via en fransk Japy motor fra 1921. Alderen på selve maskinen har jeg ikke klart å finne ut av og det er heller ikke mye info og finne når en søker opp navnet på nett. Det morsomme er at maskinen er komplett, og da mener jeg komplett!

Nordisk maskinfabrik København

Identifikasjonsmerke på en av delene.

Merket 49 B

oversikt komplett maskin med utstyr

Fungerende 3-fas motor fra 1921, merke Japy

Fransk Japy motor fra 1921.

sagblad og fresestål

Sagblad og fresestål.

3 ulike profiler med dette fresestålet 🙂

3 ulike profiler også her.

Drevet til fresen.

Her ser vi drevet til saga og den sidemonterte høvelen. Høvelen veier over 200 kg! og jeg antar at selve saga uten høvel er opp mot 400 kg.

Et noe uskarpt oversiktbilde.

 

Historien til multimaskinen er at den har tilhørt en familie på Røa utenfor Oslo som i generasjoner har drevet møbelsnekkerfirma med denne maskinen. Jeg fikk testet maskinen hos forrige eier og venter spent på å få ta den bruk, men jeg mangler 3-fas for å få den opp og gå, men jobber fortsatt med saken 5 år etter at jeg fikk tak på den.

I norge ble ulike snekkermaskiner tatt i bruk rundt 1860 tallet og var da damp eller vanndrevet, til motoren overtok på tidlig 1900 tallet. Slike maskiner kunne godt brukes til å frese profiler i ramtre til vindu og det er ikke usannsynlig at man kan ta feil av handhøvlet profiler og maskinhøvlet fra denne perioden?

Denne maskinen kan godt være 100 år +/-, men det kan sikkert verifiseres av andre med god greie på slike maskiner.

 

 

 

Den tradisjonelle verktøykassa.

Uncategorized

Forskning på verktøyspor er ikke et stort fagfelt i Norge, og det er gjort få avhandlinger innen emnet. Verktøy i bruk på tre setter spor, og å tolke disse sporene er ikke enkelt. Forsatt kan en høre om at en spesiel trefotet benkehake nylig ble funnet på et bruktmarked, og at denne matcher med spor i en vinduskarm fra 1820. Det er med andre ord viktig å få frem kunnskap, slik at vi skjønner det vi ser og vet hva vi skal lete etter. Det er gjort få komplette funn av verktøykasser til håndverkere på 17-1800 tallet, men noen bør nevnes.

Husbyggjaren og snekkaren Maans Maanssen (1830-1887) vaks opp på Indre Songstad, men flytta til Havråtunet i 1872. Maans reiste rundt i Hordaland og tok arbeid der det var noe å gjøre. Vi vet at han både bygde hus og laga innredninger. Den fine formsansen til Maans kan vi mellom anna sjå i ein liten trehest han har laga. Verktøykista hans, som han hadde med seg når han var ute på oppdrag, er svært innholdsrik og på det nærmeste komplett. Verktøyet er tatt godt vare på og er i god stand. Tømrerverktøy som laftebile,
navar, og medragshøvel viser at han dreiv med husbygging. Kista inneheld også
loddsnor, loddstokk, vater, vinkelhaker osb. Det mest imponerande i den innhaldsrike kista er dei mange høvlane. Her er skrubbhøvlar, okshøvel, langhøvlar, falshøvlar, profilhøvlar, ploghøvlar med meir. Med stort og smått inneheld kista 56 ulike gjenstandar. Gjennomgang av jverktøykista kan du lese mer om her:

Interessante linker innen tradisjonsverktøy:

NHU – Den tradisjonelle verktøykassar

Making traditional handplanes –Tradisjonell høvelmaking (via culture crafts)

Uncategorized

Updated with info about sash fillister planes. This part needs translating to english.

Making traditional handplanes –Tradisjonell høvelmaking About the different types of hand planes. Om de ulike typer handhøvler i tre. Traditionally in Norway, moulding planes were blocks of wear resistant hardwood, often birch, ash, or beech was traditionally used as material, which were worked to the shape of the intended moulding. The blade, or iron is likewise formed to the intended moulding profile and secured in the body of the plane with a wooden wedge. Høvler har tradisjonelt i Norge blitt lage … Read More

via culture crafts