Bygging av stavbygg i småskala.

låsskjøter i tre og andre treforbindelser, Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner, Woodcraft, Woodworking, woodworking tools

Jeg har lovet mine barn at de skal få seg et lekehus og hva er vel da bedre enn å lage en mindre modell av et autentisk utført stavbygg? Da kan man trene på teknikker og bruke gjennomføringen til visualiseringstrening og ut fra dette bedre forstå de statiske egenskapene og kreftene som virker på bygget. Jeg har i 2011 og 2012 gjennom høsgskolen i sør-Trønderlag vært med på å bygge flere stavbygg og nå i sommerferien vil jeg lage en modell av det Hadelanske fotingsrøstet. Stavbygget blir i skala 1:4 av det opprinnelige bygget som er 5X6 meter/ 8.9X9,5 norske 1875 alen. Utgangspunktet i eldre tider var nok å velge en alen rundet av til nærmeste hele.

IMG_2048

Det første jeg gjør er å lage en "ku" etter materialdimensjonen, her 2"X2". Kua brukes som en mal for rissing og er da som et fast ripmot med 2 små spiker som jeg bruker til å merke tapphull/sliss og tapp. Vinkelen som jeg har i kua er et fatsmål på stigning 1:6 som brukes for å streke etter og denne er vesentlig for å kunne få til en tett og låsende svalehalelås.

IMG_2051

Paxsaga mi er god å ha på små dimensjoner og i tillegg har jeg laget meg en sagjigg som er fin for å holde emnet i ro. Kneppert og huggjern er selvsagt også nødvendig for å få jobben gjort.

IMG_2057

 

Her bruker jeg kua til å merke dybden til svalehale låsen. Med kua så deles 2" i 1/3" og det første kuttet skal da fjerne 1/3 av tykkelsen på begge endene til svilla.

IMG_2056

Riktig bredde merkes opp, men først setter jeg merke med kua og deretter riper jeg langs vinkelen.

 

IMG_2053

Nå streker jeg opp langs vinkelen på kua.

IMG_2061

For å få dette til bør man bruke en bra sag, et godt huggjern og en bra kneppert/klubbe.

 

IMG_2062

 

IMG_2063

 

IMG_2065

 

IMG_2064

 

IMG_2054

Slik sages og tappes svalehalelåsen.

IMG_2050

 

IMG_2049

Så tight skal det være.

 

Med kua så riper jeg til tapphullene, handborer og tapper ut her en dybde på 15mm. Dette kan variere, men bredden på tapp og tapphull er 1/3 bredde av emnet som er 2".

IMG_2074

Etter noen timer så er tapphullene ferdige og vi ser her at de er parallelle for stavene, men her er også tappet for skråstrevere i samme dimensjon. Skråstreverne skal settes i et system med forhold 1:2 og funksjonen er for å ta opp opptredende vindlaster.

IMG_2070

Jeg har "jukset" og brukt en moderne sag, hvor jeg har laget en liten jigg og satt dybdestopp på saga for å kunne få riktig tappbredde 1/3". I tillegg sager jeg sliss til spikerslag på staver og skråstrevere.

IMG_2077

Så er det bare og gå i gang med byggingen da. Det anbefales å ha hjelpemann/dame med for å unngå at naboene får høre for mye banning under arbeidet…

IMG_2079

Her er staver på tur opp og jeg legger på spikerslag til fremtidig stående bord.

IMG_2080

Her begynner jeg å sette inn spikerslag. Dette skal settes inn i sliss slik at dette flukter med topp og bunnsvill.

IMG_2081

 

Så er det montering av skråstrevere som skal oppta vindlast.

 

IMG_2082

Vel det var det var så langt jeg kom i siste feriehelgen, men et par ettermiddagsøkter til så er bygget ferdig reist, så da kommer det snart noe mer på bloggen.

20120905-204039.jpg

20120905-204103.jpg

20120905-204129.jpg

20120905-204144.jpg

20120905-204205.jpg

20120905-204225.jpg

20120905-204239.jpg

Reklamer

Bygging av stavbygg på bygningsparken på Dovre med HiST i uke 17 – 2012

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner

Her er noen ord fra samlingen i uke 17 på Dovre. Vi fikk kjørt oss skikkelig, og første dag var vi ikke fulltallig med studenter, men de dukket opp etterhvert til glede for alle .-) Vi har tidligere satt opp samme type bygg på Maihaugen(fotingsrøst – Hadelandstype) og et sveitserrøst på Dokka. I tillegg skulle det lages en oppspent drager for bering til sveitserrøstet, men denne er ulik den kamma drageren som ble laget til fotingsrøstet på Maihaugen. I stede for å skjere kamminger ble det saget ut små utsparinger for innlegg av hardtre og her ble det brukt ask, eik eller bøk er de beste alternativa for å ta opp opptredende strekkrefter, men ask er hard den og absolutt dugelig til formålet.

Det er flere faktorer som spiller inn når en går i gang med slike praktiske oppgaver når det er en kognitiv prosess for både studenter og instruktører. Nå skal det sies at studentene på EVU studiet er drevne tømrermestere og meg da med teknisk bakgrunn har faktisk klart å følge opp, men her er absolutt mye å lære fra gode medstudenter! Jeg har selvsagt mine beste stunder når bygningsfysikken gjennomgås. Det handler først og fremst om vilje, evner og interesse for det tradisjonelle handverket og nysjerrigeheten til å tilegne seg den nesten tapte imatrielle kunnskap.

– Det første et arbeidsgjeng må gå i gang med er materialsortering for å finne emner til de ulike bygningsdelene. Hva skal gå til: stav og skråstrevere, her 5″X5″,bunn og toppsvill i 5″x5″, undergurter i fra 5″-9″X5″, sperrer med rot og topp i ∿ 7″X5″ og spikerslag i 1 1/2″X5″. I tillegg trenger en svertematerial for avstivning underveis når en setter opp bygget.

– Videre må man organisere seg slik at en gjeng har ansvar for oppmerking og saging av bygningsdeler, slik at ferdige emner går til arbeidsgjengen som monterer sammen bygningsdelene. Til oppmerking av tapphull/sliss, tapper i stav/skråstrevere og svalehalelås til hjørner i svillstokkene må man lage en «ku». Denne har de eksakte målene for hele bygget, og kua må brukes ut fra gitte forutsetninger: som all måling og merking må skje fra en bestemt side f.eks. ytterkant på svill og bjelker, så vil prosessen gå bra. Ku ble tradisjonelt laget på arbeidsplassen og tilpasset den materialestørrelsen som var levert handverkeren, og derfor kan man trygt si at alle stavbygg unike i sitt slag! ingen er like.

Ku for fotingsrøst Dovre

Svalehale til fotingsrøstet

Her har jeg saget ut svalehaler på halvved for låsing av svilla.

Sliss for sperrebinda i undergurten.

Her hogger jeg ut sliss/tapphull til sperrene i sperrelunnen(undergurten/beten)

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten.

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten. Her får vi og merket opp en mal som vi bruker på sperrene.

Man legger toppsvilla på bunnsvilla for å kunne merke nøyaktig hvor staver og skråstrevere skal ha tapphull. Merkingen utfres med kua.

Oversiktsbilde som viser deler av byggeområdet vi hadde til rådighet.

Sperrene får tapp i rotenden på stokken, denne skal festes til sperrelunnen.

Her er bygget reist på den siste dagen!

Jeg legger ut flere bilder fra samlinga, men må gjennomgå opptak jeg gjorde på video og trekke ut interessante bilder av prosessen.

Oppdaget morsarøstet?

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner, Uncategorized

I forbindelse med dokumentasjonsprosjekt på stavbygg har jeg kommet frem til at vi muligens har en «ny» oppdaget takkonstruksjon her i Hobøl. Dette er selvsagt en tese, men som kan være gjenstand for refleksjon, diskusjon og mere undersøkelser.

Jeg har gitt takkonstruksjonene/sperrebindet et navn som har en lang tradisjon og tilknytning til Hobøl, og velger å kalle denne for «morsarøstet».

På smertu gård i ytre Hobøl finner vi morsarøstet på våningshuset fra 1700 og på bryggerhuset som er eldre enn 1647.!

Her er noen foto av sperrebindet som jeg tok på feltundersøkelsen i dag. Jeg kommer med ferdig rapport innen kort tid, da fristen for innlevering av prosjektoppgave til høgskolen i sør-Trønderlag er satt til 15. mai. Oppgaven er dokumentasjon av stavbygg.

 

 

 

 

Mer utfyllende diskusjoner og kommentarer kommer etter oppgaveinnleveringa.

 

Statisk ubestemte konstruksjoner – bygging av fotingsrøst på Maihaugen

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner

Samling på Maihaugen 26-28 mars 2012 med høgskolen i sør-Trønderlag for EVU studentene. Dette er nest siste samling med høgskolen dette semesteret og oppgaven som i fellesskap skal utføres er unik i nordisk sammenheng. Det skal reises et fotingsrøst og her må alle oppmøtte bidra med sitt og mer til.

New gathering at Maihaugen 26 to 28 March 2012 with the college in the south-Trøndelag for EVU students and this is the last gathering before the final exam at the end of April.
This time we will bring up a building type that is statically indeterminate and which in Norwegian is called «fotingsröst» The building type is a Norwegian version of a pole barn, but the building type has deep European common features and in particular is a great similarity with structures found in German-speaking countries.

Plan for merking av bygningsdelene./ Plan for labeling the buildingparts.

;

Plantegninger som viser hvor merket bygningsdeler skal plasseres.

Plans showing labeled parts of the building and where they should be placed.

 

Her er vi kommet i gang med sammenføyning av langvegg som skal ha kammet drager som bering. Kammet drager ble laget på en samling tidligere i vinter på Dokka. Videre ser vi sviller nærmest på bilde og toppsviller skal ha dymlinger for sprerrebind i gavlvegg.

Here we started with the joining of the long wall that should have combed beam carrying. The combed beam was made at a meeting earlier this winter in Dokka.

Handverkerne på Maihaugen hadde klargjort stilaser for EVU studentene og selvsagt på forhånd støpt 4 hjørnefundamenter, satt på fast fjell. Forankring av bunnsvill gjøres med innstøp båndjern og det er i tillegg lagt svillepapp. Sviller i fram og bakkant er skjøtet med fransk låsskjøt.

The culture Craftsmen at Maihaugen had prepared scaffoldings for us EVU students and of course pre-casted 4 corner foundations, sitting on solid rock. Anchoring the sleeper with embedded bands of iron and it is also added cardboards to avoid miosture. Sleepers in the front and at the back was jointed ​​with French lock joint.

Her er vi i gang med montering av gavlvegg. Staver og skråstrevere innfestes ved tapp og sliss i topp og bunnsvill. Det er saget og tappet ut sliss til spikerslag i staver. Avstiving er viktig, samt å få veggen i stokk og lodd.

Here we started the framework on the gable walls.

Her er bakre langveg og 2. gavlvegg satt opp.

Here we see the long rear wall and the 2nd gable wall set up.

Her heises framveggen på plaass og dette er et tungt løft.

Her monteres elementene til sperrebindene sammen. Sperrebind til gavlvegg monteres med ferdig undergurt og hanebjelke, mens øvrige bare med hanebjelke, da undergurter legges ut på toppsvilla med rot og toppstokk på annen hvert skift.

Her er undergurtene satt på plass med topp og rotstokk på annen hver skift. Toppstokk skal stikkspikres med 8″ uherdet spiker som forankring for overtrykk ved vindbelastning. På kystnære strøk skal også rotstokk forankres. Både rot og toppende har blitt hugget tapp i for låsing i toppsvilla. Vi har også fått på plass sprrebinda til gavlveggene.

Her får vi en oppleksing i riktig HMS på byggeplass fra Maihaugens verneombud. Vi kan alle bli flinkere til å bruke hjelm under arbeid, men det passer kanskje ikke inn i den nasjonalromantiske forståelsen for tradisjonshandverk.

Her monteres de siste sperrebinda. Vurderinger omkring nok forankring gjordet at vi bestemte oss for å slå bindhaker på overgurt og undergurt på samtlige sperrebind og på begge sider.

Her er fotingsrøstet reist og sikret. Nå skal vi gå i gang med å ry åser, merke opp og økse til ukantet 1” takbord, samt høvle vannspor i undertaket.

P3280079 ;

Her er mønekammen kommet på plass.

P3270044

Høvling av vannspor kan gjøres på flere måter, men dersom det brukes ukanta bord må man legge anlegg som vis her og man kan bruke en hulkilhøvel eller en pjål/skjøve. Dersom bordet er kantet, så finnes flere muligheter hvor en kan bruke pjål med anlegg eller en hulkilhøvel med anlegg. Det skal høvles 2 spor på hver side av underliggeren som ved legging på tak blir dekt av overliggeren. Overligger skal også høvles spor i, men legges slik at disse møter vannsporene til underliggeren. Spikring av takbord er en hel vitenskap i seg selv, men prinsippet er at underligger skal ha rotende mot takskjegg og overligger skal ha rotende mot nønekam, hvor spikring av overligger ikke skal treffe underligger. Overligger skal ha margsiden opp, mens det er uenigheter i fagmiljøet h vorvidt underligger også skal ha margsiden opp. Både underligger med topp og overligger med rotende skal gradskjeres slik at de tetter mot åskammen.

;

P3270049

Her er et utvalg av verktøy og pjål som ble testet ut ved bearbeiding av undertak.

P3280081

Her har jeg spent fast et 1” takbord som jeg har økset etter strek, for deretter å høvle det rett med en okshøvel.

P3280080 ;

Her er åsene på plass og vi er i ferd med å avrunde samlingen. Fotingsrøstet ble overlevert Maihaugen slik bildet viser, hvor de selv skal kle bygget med panel og legge tak. Vi anbefalte Maihaugen om å ikke bruke takbord som var levert på byggeplassen, da disse ikke var tørket og en bør i allefall regne ett år per sentimeter materialtykkelse. Fotingsrøstet skal brukes til flere ting, men skal primært være et scenebygg men vil også inngå i formidlingsopplegget innen tradisjonsbygg.


Further tentative translation coming soon

Statiske ubestemte konstruksjoner

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner

Da var vi i gang med bygging av sveitserrøstet på Dokka. Høgskolen har delt EVU studentene i to grupper, der gruppe 1 skal bygge fotingsrøst og min gruppe bygger sveitserrøst. Bygningene skal flyttes til samlingene på Maihaugen i Lillehammer og skal etter planen benyttes som scenebygg.

P2280003

Prinsippskisse snitt 1:50 av Trond Oalann

P2280004

Prinsippskisse av Trond Oalann.

IMAG0198

Sveitserrøstet har her til lands vært bygget i perioden 1850-1950, og var rundt 1900 en av de mest bygde låvekonstruksjoner. Bygningstypen er opprinnelig tysk og våre varianter er produkter av en miks fra norske tradisjonsbygg og det nye Europeiske som influerte Norge på 1800 tallet.

IMG_0257

Her ser vi takstolen i 5”X6” med «kne»stav og skråstrever.

IMG_0258

Bunnsvill I 5”X5” og tømmerforbindelsen er gjort lik kamlaft/svalehale. Dvs at den er I halvved og låst en forbindelse med hverandre.

Bilde1

Prinsippskisse for kamnov etter feltundersøkelse av bryggerhus på Smertu gård I Hobøl. Middelalder bygg før 1641. Samme prinsipp i sammenføyning bruker vi på sveitserrøstet vårt.

IMG_0260

Sperrebind blir enklest til ved å lage en mal I 1:1 på bakken. Denne kan tegnes opp slik en gjør ved piquer au plomb metoden, eller en lager en modell som en bygger de øvrige etter. Sammenføyning av sperrebida gjøres på halvved og dymlinger eller spiker. En kan finne sperrebind der det er brukt stor spiker, så metoden har vært brukt I bygg der oppsitteren hadde romslig økonomi.

IMAG0183

Stav og skråstrevere må festes med tapp og sliss.

P2280002

Prinsippskisse for innfesting av skråstrevere.

IMG_0259

Fransk låsskjøt. Denne låser I samtlige retninger.

004

Prinsippskisse for fransk låsskjøt.

IMAG0195

Her er alt av staver og skråstrevere ferdige