Bygging av stavbygg i småskala.

låsskjøter i tre og andre treforbindelser, Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner, Woodcraft, Woodworking, woodworking tools

Jeg har lovet mine barn at de skal få seg et lekehus og hva er vel da bedre enn å lage en mindre modell av et autentisk utført stavbygg? Da kan man trene på teknikker og bruke gjennomføringen til visualiseringstrening og ut fra dette bedre forstå de statiske egenskapene og kreftene som virker på bygget. Jeg har i 2011 og 2012 gjennom høsgskolen i sør-Trønderlag vært med på å bygge flere stavbygg og nå i sommerferien vil jeg lage en modell av det Hadelanske fotingsrøstet. Stavbygget blir i skala 1:4 av det opprinnelige bygget som er 5X6 meter/ 8.9X9,5 norske 1875 alen. Utgangspunktet i eldre tider var nok å velge en alen rundet av til nærmeste hele.

IMG_2048

Det første jeg gjør er å lage en "ku" etter materialdimensjonen, her 2"X2". Kua brukes som en mal for rissing og er da som et fast ripmot med 2 små spiker som jeg bruker til å merke tapphull/sliss og tapp. Vinkelen som jeg har i kua er et fatsmål på stigning 1:6 som brukes for å streke etter og denne er vesentlig for å kunne få til en tett og låsende svalehalelås.

IMG_2051

Paxsaga mi er god å ha på små dimensjoner og i tillegg har jeg laget meg en sagjigg som er fin for å holde emnet i ro. Kneppert og huggjern er selvsagt også nødvendig for å få jobben gjort.

IMG_2057

 

Her bruker jeg kua til å merke dybden til svalehale låsen. Med kua så deles 2" i 1/3" og det første kuttet skal da fjerne 1/3 av tykkelsen på begge endene til svilla.

IMG_2056

Riktig bredde merkes opp, men først setter jeg merke med kua og deretter riper jeg langs vinkelen.

 

IMG_2053

Nå streker jeg opp langs vinkelen på kua.

IMG_2061

For å få dette til bør man bruke en bra sag, et godt huggjern og en bra kneppert/klubbe.

 

IMG_2062

 

IMG_2063

 

IMG_2065

 

IMG_2064

 

IMG_2054

Slik sages og tappes svalehalelåsen.

IMG_2050

 

IMG_2049

Så tight skal det være.

 

Med kua så riper jeg til tapphullene, handborer og tapper ut her en dybde på 15mm. Dette kan variere, men bredden på tapp og tapphull er 1/3 bredde av emnet som er 2".

IMG_2074

Etter noen timer så er tapphullene ferdige og vi ser her at de er parallelle for stavene, men her er også tappet for skråstrevere i samme dimensjon. Skråstreverne skal settes i et system med forhold 1:2 og funksjonen er for å ta opp opptredende vindlaster.

IMG_2070

Jeg har "jukset" og brukt en moderne sag, hvor jeg har laget en liten jigg og satt dybdestopp på saga for å kunne få riktig tappbredde 1/3". I tillegg sager jeg sliss til spikerslag på staver og skråstrevere.

IMG_2077

Så er det bare og gå i gang med byggingen da. Det anbefales å ha hjelpemann/dame med for å unngå at naboene får høre for mye banning under arbeidet…

IMG_2079

Her er staver på tur opp og jeg legger på spikerslag til fremtidig stående bord.

IMG_2080

Her begynner jeg å sette inn spikerslag. Dette skal settes inn i sliss slik at dette flukter med topp og bunnsvill.

IMG_2081

 

Så er det montering av skråstrevere som skal oppta vindlast.

 

IMG_2082

Vel det var det var så langt jeg kom i siste feriehelgen, men et par ettermiddagsøkter til så er bygget ferdig reist, så da kommer det snart noe mer på bloggen.

20120905-204039.jpg

20120905-204103.jpg

20120905-204129.jpg

20120905-204144.jpg

20120905-204205.jpg

20120905-204225.jpg

20120905-204239.jpg

Reklamer

Bygging av stavbygg på bygningsparken på Dovre med HiST i uke 17 – 2012

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner

Her er noen ord fra samlingen i uke 17 på Dovre. Vi fikk kjørt oss skikkelig, og første dag var vi ikke fulltallig med studenter, men de dukket opp etterhvert til glede for alle .-) Vi har tidligere satt opp samme type bygg på Maihaugen(fotingsrøst – Hadelandstype) og et sveitserrøst på Dokka. I tillegg skulle det lages en oppspent drager for bering til sveitserrøstet, men denne er ulik den kamma drageren som ble laget til fotingsrøstet på Maihaugen. I stede for å skjere kamminger ble det saget ut små utsparinger for innlegg av hardtre og her ble det brukt ask, eik eller bøk er de beste alternativa for å ta opp opptredende strekkrefter, men ask er hard den og absolutt dugelig til formålet.

Det er flere faktorer som spiller inn når en går i gang med slike praktiske oppgaver når det er en kognitiv prosess for både studenter og instruktører. Nå skal det sies at studentene på EVU studiet er drevne tømrermestere og meg da med teknisk bakgrunn har faktisk klart å følge opp, men her er absolutt mye å lære fra gode medstudenter! Jeg har selvsagt mine beste stunder når bygningsfysikken gjennomgås. Det handler først og fremst om vilje, evner og interesse for det tradisjonelle handverket og nysjerrigeheten til å tilegne seg den nesten tapte imatrielle kunnskap.

– Det første et arbeidsgjeng må gå i gang med er materialsortering for å finne emner til de ulike bygningsdelene. Hva skal gå til: stav og skråstrevere, her 5″X5″,bunn og toppsvill i 5″x5″, undergurter i fra 5″-9″X5″, sperrer med rot og topp i ∿ 7″X5″ og spikerslag i 1 1/2″X5″. I tillegg trenger en svertematerial for avstivning underveis når en setter opp bygget.

– Videre må man organisere seg slik at en gjeng har ansvar for oppmerking og saging av bygningsdeler, slik at ferdige emner går til arbeidsgjengen som monterer sammen bygningsdelene. Til oppmerking av tapphull/sliss, tapper i stav/skråstrevere og svalehalelås til hjørner i svillstokkene må man lage en «ku». Denne har de eksakte målene for hele bygget, og kua må brukes ut fra gitte forutsetninger: som all måling og merking må skje fra en bestemt side f.eks. ytterkant på svill og bjelker, så vil prosessen gå bra. Ku ble tradisjonelt laget på arbeidsplassen og tilpasset den materialestørrelsen som var levert handverkeren, og derfor kan man trygt si at alle stavbygg unike i sitt slag! ingen er like.

Ku for fotingsrøst Dovre

Svalehale til fotingsrøstet

Her har jeg saget ut svalehaler på halvved for låsing av svilla.

Sliss for sperrebinda i undergurten.

Her hogger jeg ut sliss/tapphull til sperrene i sperrelunnen(undergurten/beten)

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten.

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten. Her får vi og merket opp en mal som vi bruker på sperrene.

Man legger toppsvilla på bunnsvilla for å kunne merke nøyaktig hvor staver og skråstrevere skal ha tapphull. Merkingen utfres med kua.

Oversiktsbilde som viser deler av byggeområdet vi hadde til rådighet.

Sperrene får tapp i rotenden på stokken, denne skal festes til sperrelunnen.

Her er bygget reist på den siste dagen!

Jeg legger ut flere bilder fra samlinga, men må gjennomgå opptak jeg gjorde på video og trekke ut interessante bilder av prosessen.

Oppdaget morsarøstet?

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner, Uncategorized

I forbindelse med dokumentasjonsprosjekt på stavbygg har jeg kommet frem til at vi muligens har en «ny» oppdaget takkonstruksjon her i Hobøl. Dette er selvsagt en tese, men som kan være gjenstand for refleksjon, diskusjon og mere undersøkelser.

Jeg har gitt takkonstruksjonene/sperrebindet et navn som har en lang tradisjon og tilknytning til Hobøl, og velger å kalle denne for «morsarøstet».

På smertu gård i ytre Hobøl finner vi morsarøstet på våningshuset fra 1700 og på bryggerhuset som er eldre enn 1647.!

Her er noen foto av sperrebindet som jeg tok på feltundersøkelsen i dag. Jeg kommer med ferdig rapport innen kort tid, da fristen for innlevering av prosjektoppgave til høgskolen i sør-Trønderlag er satt til 15. mai. Oppgaven er dokumentasjon av stavbygg.

 

 

 

 

Mer utfyllende diskusjoner og kommentarer kommer etter oppgaveinnleveringa.

 

Statisk ubestemte konstruksjoner – bygging av fotingsrøst på Maihaugen

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner

Samling på Maihaugen 26-28 mars 2012 med høgskolen i sør-Trønderlag for EVU studentene. Dette er nest siste samling med høgskolen dette semesteret og oppgaven som i fellesskap skal utføres er unik i nordisk sammenheng. Det skal reises et fotingsrøst og her må alle oppmøtte bidra med sitt og mer til.

New gathering at Maihaugen 26 to 28 March 2012 with the college in the south-Trøndelag for EVU students and this is the last gathering before the final exam at the end of April.
This time we will bring up a building type that is statically indeterminate and which in Norwegian is called «fotingsröst» The building type is a Norwegian version of a pole barn, but the building type has deep European common features and in particular is a great similarity with structures found in German-speaking countries.

Plan for merking av bygningsdelene./ Plan for labeling the buildingparts.

;

Plantegninger som viser hvor merket bygningsdeler skal plasseres.

Plans showing labeled parts of the building and where they should be placed.

 

Her er vi kommet i gang med sammenføyning av langvegg som skal ha kammet drager som bering. Kammet drager ble laget på en samling tidligere i vinter på Dokka. Videre ser vi sviller nærmest på bilde og toppsviller skal ha dymlinger for sprerrebind i gavlvegg.

Here we started with the joining of the long wall that should have combed beam carrying. The combed beam was made at a meeting earlier this winter in Dokka.

Handverkerne på Maihaugen hadde klargjort stilaser for EVU studentene og selvsagt på forhånd støpt 4 hjørnefundamenter, satt på fast fjell. Forankring av bunnsvill gjøres med innstøp båndjern og det er i tillegg lagt svillepapp. Sviller i fram og bakkant er skjøtet med fransk låsskjøt.

The culture Craftsmen at Maihaugen had prepared scaffoldings for us EVU students and of course pre-casted 4 corner foundations, sitting on solid rock. Anchoring the sleeper with embedded bands of iron and it is also added cardboards to avoid miosture. Sleepers in the front and at the back was jointed ​​with French lock joint.

Her er vi i gang med montering av gavlvegg. Staver og skråstrevere innfestes ved tapp og sliss i topp og bunnsvill. Det er saget og tappet ut sliss til spikerslag i staver. Avstiving er viktig, samt å få veggen i stokk og lodd.

Here we started the framework on the gable walls.

Her er bakre langveg og 2. gavlvegg satt opp.

Here we see the long rear wall and the 2nd gable wall set up.

Her heises framveggen på plaass og dette er et tungt løft.

Her monteres elementene til sperrebindene sammen. Sperrebind til gavlvegg monteres med ferdig undergurt og hanebjelke, mens øvrige bare med hanebjelke, da undergurter legges ut på toppsvilla med rot og toppstokk på annen hvert skift.

Her er undergurtene satt på plass med topp og rotstokk på annen hver skift. Toppstokk skal stikkspikres med 8″ uherdet spiker som forankring for overtrykk ved vindbelastning. På kystnære strøk skal også rotstokk forankres. Både rot og toppende har blitt hugget tapp i for låsing i toppsvilla. Vi har også fått på plass sprrebinda til gavlveggene.

Her får vi en oppleksing i riktig HMS på byggeplass fra Maihaugens verneombud. Vi kan alle bli flinkere til å bruke hjelm under arbeid, men det passer kanskje ikke inn i den nasjonalromantiske forståelsen for tradisjonshandverk.

Her monteres de siste sperrebinda. Vurderinger omkring nok forankring gjordet at vi bestemte oss for å slå bindhaker på overgurt og undergurt på samtlige sperrebind og på begge sider.

Her er fotingsrøstet reist og sikret. Nå skal vi gå i gang med å ry åser, merke opp og økse til ukantet 1” takbord, samt høvle vannspor i undertaket.

P3280079 ;

Her er mønekammen kommet på plass.

P3270044

Høvling av vannspor kan gjøres på flere måter, men dersom det brukes ukanta bord må man legge anlegg som vis her og man kan bruke en hulkilhøvel eller en pjål/skjøve. Dersom bordet er kantet, så finnes flere muligheter hvor en kan bruke pjål med anlegg eller en hulkilhøvel med anlegg. Det skal høvles 2 spor på hver side av underliggeren som ved legging på tak blir dekt av overliggeren. Overligger skal også høvles spor i, men legges slik at disse møter vannsporene til underliggeren. Spikring av takbord er en hel vitenskap i seg selv, men prinsippet er at underligger skal ha rotende mot takskjegg og overligger skal ha rotende mot nønekam, hvor spikring av overligger ikke skal treffe underligger. Overligger skal ha margsiden opp, mens det er uenigheter i fagmiljøet h vorvidt underligger også skal ha margsiden opp. Både underligger med topp og overligger med rotende skal gradskjeres slik at de tetter mot åskammen.

;

P3270049

Her er et utvalg av verktøy og pjål som ble testet ut ved bearbeiding av undertak.

P3280081

Her har jeg spent fast et 1” takbord som jeg har økset etter strek, for deretter å høvle det rett med en okshøvel.

P3280080 ;

Her er åsene på plass og vi er i ferd med å avrunde samlingen. Fotingsrøstet ble overlevert Maihaugen slik bildet viser, hvor de selv skal kle bygget med panel og legge tak. Vi anbefalte Maihaugen om å ikke bruke takbord som var levert på byggeplassen, da disse ikke var tørket og en bør i allefall regne ett år per sentimeter materialtykkelse. Fotingsrøstet skal brukes til flere ting, men skal primært være et scenebygg men vil også inngå i formidlingsopplegget innen tradisjonsbygg.


Further tentative translation coming soon

Fransk låsskjøt

låsskjøter i tre og andre treforbindelser, Norwegian house types

Som vanlig starter jeg med å lage en arbeidsskisse for det jeg skal lage og jeg valgte å lage en fransk låsskjøt i 5″X5″. I utgangspunktet så bør en lage de mer avanserte låsskjøtene med bjelker som er saget og ikke rydd/økset til, men jeg har valgt skjøttypen mest av interesse for å lære teknikken.

clip_image003 

clip_image006

Her sager jeg ut låsetappene med en bakksag type PAX 1776 med 20 tagger per cm. Saga er perfekt der en treng presise kutt.

 

  

clip_image008

Jeg hugger her ut hjørnene der saga ikke nådde til, og jeg bruker her et hjørnejern på 20x20mm fra amerikanske Swane (1877-1951)

 

clip_image010

Jeg sager spor ned til merkingen for å lette tilhuggingen med øks.

 

 clip_image012

Her hugger jeg etter strek med øyobila mi. Denne bila er bra til småarbeid og en har brukbar kontroll med hugginga.

clip_image014

Jeg sager her ut sliss og bruker bakksagaen til dette arbeidet.

 

 clip_image016Slik type hugging bør bare utføres med en lockbeitel, da det er viktig å holde retningen i lodd mens en hugger. Knepperten som er vist her er fra en bjerkekjevle som jeg har dreid skaftet på.

clip_image018

Slissen/nota hugges ut med lockbeitelen.

 

clip_image020

Her begynner vi å nærme oss å bli ferdig med den ene delen til låsskjøten. Overflatene finhøvler jeg med en liten støthøvel og simshøvel.

clip_image022

Her er jeg ferdig med den første delen.

 clip_image024

Og jeg gjentar prosessen med del nr. 2.

clip_image026

Her er jeg klar til å teste om alt er gjort riktig og etter boka.

clip_image028

Her har jeg fått sammen låsskjøten, den er trang og uvøren å dra fra hverandre og jeg må bruke en stor gammel skrutrekker for å lirke den opp forsiktig.

 

clip_image031

 Her har jeg samlet alt jeg har brukt av verktøy til gjennomføring av oppgavene.

 

Konklusjon etter utført fransk låsskjøt:

Arbeidet gikk greit og jeg brukte ikke så mye tid som jeg hadde satt av og forventet på oppgaven. Jeg erfarte flere utfordringen med å lage denne låsskjøten med denne bjelken da mindre avvik etter øksehugg gjorde det vanskelig å streke opp bjelkestykkene.

Det var stort sett de samme utfordringene med denne oppgaven som med arbeidsbenken, da materialet stammer fra samme grantreet. Jeg vil bruke saget bjelke neste gang, eventuelt at skjøtområdet høvles helt rett.

 

 

 

Statiske ubestemte konstruksjoner

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner

Da var vi i gang med bygging av sveitserrøstet på Dokka. Høgskolen har delt EVU studentene i to grupper, der gruppe 1 skal bygge fotingsrøst og min gruppe bygger sveitserrøst. Bygningene skal flyttes til samlingene på Maihaugen i Lillehammer og skal etter planen benyttes som scenebygg.

P2280003

Prinsippskisse snitt 1:50 av Trond Oalann

P2280004

Prinsippskisse av Trond Oalann.

IMAG0198

Sveitserrøstet har her til lands vært bygget i perioden 1850-1950, og var rundt 1900 en av de mest bygde låvekonstruksjoner. Bygningstypen er opprinnelig tysk og våre varianter er produkter av en miks fra norske tradisjonsbygg og det nye Europeiske som influerte Norge på 1800 tallet.

IMG_0257

Her ser vi takstolen i 5”X6” med «kne»stav og skråstrever.

IMG_0258

Bunnsvill I 5”X5” og tømmerforbindelsen er gjort lik kamlaft/svalehale. Dvs at den er I halvved og låst en forbindelse med hverandre.

Bilde1

Prinsippskisse for kamnov etter feltundersøkelse av bryggerhus på Smertu gård I Hobøl. Middelalder bygg før 1641. Samme prinsipp i sammenføyning bruker vi på sveitserrøstet vårt.

IMG_0260

Sperrebind blir enklest til ved å lage en mal I 1:1 på bakken. Denne kan tegnes opp slik en gjør ved piquer au plomb metoden, eller en lager en modell som en bygger de øvrige etter. Sammenføyning av sperrebida gjøres på halvved og dymlinger eller spiker. En kan finne sperrebind der det er brukt stor spiker, så metoden har vært brukt I bygg der oppsitteren hadde romslig økonomi.

IMAG0183

Stav og skråstrevere må festes med tapp og sliss.

P2280002

Prinsippskisse for innfesting av skråstrevere.

IMG_0259

Fransk låsskjøt. Denne låser I samtlige retninger.

004

Prinsippskisse for fransk låsskjøt.

IMAG0195

Her er alt av staver og skråstrevere ferdige

Norske uthus

Norwegian house types

– Uthus blir definert som bygninger som trengs i driften av en gård, fjøs, låve, stall, grisehus, fjørfehus,løer, høyløe, kornløe, saghus, smie og kjone. Innhus er bygninger av privat karakter hvor vi har bygningstyper som våningshus(bolig), kårbolig, stue, bryggerhus/kokehus, loft og bur.

Felles for innhus og uthus er at de ofte kunne dekke flere bruksområder under samme tak.


Oppland/Dovre:

Den gamle kongsgården Tofte, hvor norske konger fra Harald Hårfagre til Karl Johan har vært gjester. Av dagens bygninger er den eldste fra omkring 1683, våningshuset fra 1783. Håkon Håkonsson bygde veitslehall og kapell her på 1200–tallet (ikke synlige i dag).

Gården var i lange tider siste skysskifte før man drog over Dovrefjell.

dovre

IMAG0186

Låve på kongsgården Tofte på Dovre. eiendommen ble kjøpt ut av kongen i 1684 av familien Tofte. Låven har et skifertak på 1200m2 og har vært gjenstand for retaurering, men er i stadig bruk. Tunet er fredet.

IMAG0185

Stallen på Tofte kongsgård er også romslig, men har andre bruksområder i dag. Relativ stor laftet kasse med tre tverrvegger.

image2

Tofte kongsgård og poståpneri

IMAG0169

Tofte kongsgård og poståpneri, og her er originalen.

Jeg har bilder av interiør og mer til, men det er gitt lovnad til oppsitteren om at disse ikke skal publiseres, da dette er et familiehjem.

;


Østfold – Hobøl

Smertu gård i Hobøl gnr/bnr 90/1. Gården har vært drevet i mange generasjoner.

Gården ligger i et gammelt kulturlandskap og har vært drevet sida 1300 tallet og gården er også anført i Norske gaardnavne som Smortuffue Reg. 42, 1347-48.
Både våningshuset og bryggerhuset er sefrak registrert av Østfold fylkeskommune 9/9-88 og etterkontrollert/supplert 3/7-1992. I registreringsskjemaet antyder fylkesantikvaren at bryggerhuset er oppført 1641 og brukt som bolig for dreng. Bryggerhuset har også en Ulefoss nr.1 bakerovn i god forfatning som er oppført i tegl og kalkpusset.
Det er ikke foretatt dendrokronologi, treringdatering eller årringdatering av bryggerhuset, og vi forutsetter at dette gjøres i nær fremtid da flere fagfolk antyder at bygningen kan være eldre. Smertu gård ligger i et spesielt kulturlandskap hvor de første oppgangsagene i Norge ble etablert på 1500 tallet, og i tillegg ligger eiendommen med nær beliggenhet til fredede Vestre Bråthe hvor deler av låven er datert til 1580.

Smerthu 1959

Flyfoto fra1959.

172

Nordveggen til bryggerhuset.

174 ;

Sørveggen til bryggerhuset.

;173

Vestveggen til bryggerhuset.

175

Østveggen til bryggerhuset.

Bryggerhuset ble brukt som bolig for drengsgutt i tillegg til brødbaking, kleskoking etc. Halve bygningen er en laftet kasse hvor lafteteknikken som er brukt kalles kamnov. Dette er en gammel lafteteknikk som er brukt i Norge i fra middeladeren og til ut på 1800 tallet, men de tidligste konstruksjoner som er funnet utført med kamnov er fra rundt 1200 tallet.

image

Plantegning av bryggerhuset. Opptegning ble gjort på en feltundersøkelse i 2011. Det som gjør laftet interessant er at det er brukt rundstokk i den ene gavlveggen, mens det er kantet bjelker i resten av de ytre områdene.

183 ; 184

Detalj av gavlvegg

;

imageimage

Detalj av innvendig vegg i bryggerdelen. Her vises spor fra øksa etter kanting av stokken.

feltskisse bryggerhus smertu novhogg

Prinsippskisse for kamnov.

j174

novhogga på kamnoven.

187 ; ; ; ; 171

Her ser vi gråsteinsmur innsatt i kalkmørtel. Stående kledning i fra 1” – 1 1/4″ oppgangssaga bord. Når det gjelder utvendig kledning, så har jeg har ikke fått undersøkt om underligger har rotenden mot mur og om margsiden er vendt inn eller ut. Vinduet er i empire stil og trenger sårt vedlikehold, og jeg har funnet en del råte spesielt i bunnramme og nedre deler av ramtreet og dette gjelder alle de originale vinduene.

169166

Her er det risset inn årstall 1647. Mer verktøyspor er synlig her.Det er brukt en middelsstor øks til rying av stokkene, muligens egglengde over 12cm. Jeg har ikke gjort eksakte målinger, men vil gjøre dette i løpet av april 2012 i forbindelse med en prosjektoppgave til høgskolen i sør-Trønderlag.

199

Sperrebinda har likhetstrekk med det som finnes på fotingsrøstet fra Hadeland og men jeg er ikke overbevist om at det er det. Et avvikende trekk som kan tale i mot fotingsrøst ideen er at overgurten/sperra er festa på innsiden av vegglivet i stede for det vi tradisjonelt ser, der overgurt føres på ut siden av vegglivet. Derfor vil jeg benevne sperrebinda som morsarøstet(morsa er gammle navnet på Hobølvassdaget), da jeg har sett samme sperrebindet i våningshuset på smertu som er oppført i år 1700.Det er lagt ikke berende åselekter i ca 80 cm avstand med topp og topp mot hverandre, også dette er vanlig med fotingsrøstet og nå da morsarøstet. Skråstrevere i mot undergurten skal ta opp opptredende vindlaster, men dette er ikke en original del av sperrebindkonstruksjonen, og her er de satt opp som lask i nyere tid og dette har sammenheng med en restaurering av taket. Ellers så har vi her et undertak av ramsaget bord med over og underligger, og vi ser at underliggere er lagt med rotenden ned og overligger har rotenden opp, men det er gjort omvendt også flere steder. Jeg er i gang med dokumentasjon og registrering av fotingsrøstet og må være ferdig med dette innen 15. Mai 2012.

1301319674507 1301319687058

Bakerovnen i bryggerhuset er en Ulefos verk nr.1. Noe restaurering av ovn og pipe, så kan denne igjen bakes brød i…

Jeg viser her en liten bildeserie uten nevneverdige beskrivelser, men vil komme til bake til dette senere når rapport en ferdig.

201 ;

Bildet er tatt fra innsiden av tilbygget til bryggerhuset. Rommet benyttes i dag til vedopplagring, men har nok i tidligere tider hatt helt andre driftsmessige betydninger for gardsdriften enn hva tilfellet er for dagens bruk. På bildet ser vi tydelig at tømmeret er rydd med øks.

203

Bygget er et stavbygg i ordets rette forstand!


IMG_20110328_162028

Låven på Smertu gård brandt ned i 2011 og fikk stå i nesten 100 år før uhellet var ute. Bygningen var av typen sveitserrøst som jeg i tidligere innlegg har beskrevet i genrelle termer. Dette sviterrøstet er antakelig ført opp i 1916, noe jeg regner med grunnet en inskripsjon inne i bygget.

P4042441 P4042443

Bygningsttypen eller konstruksjonen er statisk ubestemt, dvs. enkelt forklart at en ikke kan bruke vanlige beregningsregler for å avgjøre statiske beregninger for å finne ut hvordan opptredene krefter virker på elementene. Sperrebindene er understøttet av langsgående takstoler som har skråstrevere for å ta opp opptredende vindlaster.

P4042445 P4042442

Her sees skråstrevere i horisontalplanet under etasjeskillet, og disse skal stabilisere bygget for opptredende vindlaster. Her er ikke brukt åser som lekter men 1” bord som igjen er tekket med spon//flis som undertak.

;


Her besøker vi et kjempefint Tun i ei gammel grend oppe i dalsiden på Dokka.

20121008-211525.jpg

20121008-211546.jpg

20121008-211615.jpg

20121008-211640.jpg

20121008-211704.jpg

20121008-211726.jpg

20121008-211745.jpg

20121008-211806.jpg

20121008-211942.jpg