Militær bygningskunst

Building preservation

Her ser vi detalj av en sleppveggskonstruksjon som ble utført på vegne av den tyske okkupasjonsmakt i 1941.

20120905-201513.jpg

;

20120905-201608.jpg

20120905-201627.jpg

20120905-201648.jpg

Oppfølging av tilbygget i oktober:

Selv på østlandet blir det fort avstander og det tar tid når en må bruke bil, fege og båt for å komme seg til prosjektene.

Derfor er det uhyre viktig med høy bestillerkompetanse, gode beskrivelser og handverkere som utfører det de skal.

Da er råte byttet ut og nye stykker er spunset inn og ny liggende sukledning er på plass.

Vinduene trenger omfattende restaurering og derfor byttes de ut i løpet av november med like kopier.

Det vurderes å sette tilbake ferdig restaurerte vinduer, men avgjørelsen er ikke tatt.

Vi har som policy at vi bruker sinkbeslag der det er egnet, og her mangler det bare noen nedløpsbend før blikkenslager er

ferdig. Det blir noe mer beslagarbeid når vinduen ankommer i november.

Her ser vi overgangen mellom tilbygget og sykestua.

 

Militær bygningskunst:

Ikke mange hundrede meter fra sykestua så har vi det gamle verkstedbygget som er oppført i 1919. Bygningen ble bygget for å huse smie og lager i 1. Etg. og kontorer og tresmie i loftsetg.
Bygningen er oppført i tegl og er nå under antikvarisk tilbakeføring av utvendig eksteriør, samt rehabilitering av kalkpussede vegger.

20121007-160045.jpg

Stillaset er oppe og handverkerne er i gang med hugging av løs kalkmurpuss og samtidig fjerner vi betongtakstein, sløyfer og lekter som ble lagt på 1980 tallet.

20121007-160130.jpg

Bygningen har originale losholter av en type i-profil jern over alle utsparinger i bygningen, og jernet «deler» bygget i to deler . Som bildet viser er det kraftig korrosjon på losene og

her må det raskt tas avgjørelser opp mot antikvariske prinsipper under gitte økonomiske forutsetninger.

20121007-160209.jpg

Det ble tatt boreprøver i jernbjelkene for å sjekke resttykkelse på godset, og her anslo vi 4-6 mm resttykkelse noe som er akseptabelt. Videre vurdering av fremgangsmåte på bjelkene

er å få de sandblåst og deretter påføre en rusthindrende mønje som ikke er tilsatt bly. Vi kan tenke på hva alternitavivet ville være om bjelkene måtte byttes ut, noe som var et av alternativene.

20121007-160223.jpg

Da stein, sløyfer, lekt og papp var fjernet fikk vi gjort en tilstandsvurdering på undertaket. Taket er 1″X8″ med not og fjær og den er høvlet til uten

tanke på hvilken vei margsiden på bordet skal ligge. Det viser seg raskt at omlag 55 meter av taktroa må skiftes ut grunnet råtesker, men materialdimensjonen

er ikke lagervare og det vil ta omlag 1 1/2 uke å få den levert. I utgangspunktet vil det forventes av  en tradisjonshandverkere at not og fjær høvles til på stedet,

men sånn kunnskap må bygges opp i distriktet før dette kan innkalkuleres i prosjektene. Vi ser også at myk borebille (Ernobius mollis) har kost seg i barklaget

på troa, men den er harmløs og fulgte med fra dentids sagbruk i 1919.

20121007-160237.jpg

Her ser vi taktroa med sporadisk legging av margsiden. Det anbefales at margsiden legges opp/utover da kjerneveden gir bedre motstand mot vannskader.

20121007-160247.jpg

Oversiktsbildet av skadeomfang.

20121007-160302.jpg

Detalj av stikkbjelke til sperrebindet som er innmuret. Jeg har ikke klart å finne murrem, men antar at den ligger rett under kalkmurbruket,

og at stikkbjelken er festet med deisinger(kraftig soiker) til murremen, dette fordi jeg ikke har observert andre jernbindinger.

Videre ser vi 3 3/4″X 2 3/4″ åslekter som er festet til stikkbjelken og videre på sperrene.

20121007-160326.jpg

Store deisinger, antakelig 8″ er brukt til å feste åslektene.

20121007-160342.jpg

Her ser vi en knekt som er brukt får å ta opptredene krefter fra åslekta, og systemet er brukt på hele taket.

Oppfølging og byggeplasskontroll oktober:

 

Oversiktsbilde av restaureringsarbeidet av verkstedbygget.

 

Her er det mye som skjer på en gang. Sandblåseren er i gang med jernbjelkene, murer driver restaureringsmuring, el-verket klipper luftstrekk og jeg med

avd. nasjonale festningsverk er på byggeplassoppfølging.

 

Det er viktig å ivareta SHA på byggeplassen for å unngå uønskede hendelser. Her har vi kontrollert at stillas er forskriftsmessig

forankret. Gjenmurte vindusåpninger er kommet til syne igjen og murer er i gang med restaurering av utsparingene. Vi ser at utvendig

jerndrager er sandblåst og vi kan også skimte den innvendige jerndrageren.

Murer har spekket fugene etter at veggen er hugget ren for løs og halvløs kalkmurbrukspuss. Muringsteknikken som er benyttet er en vanlig type og heter blokbinding. Løper – og

binderlagene veksler regelmessig.

 

Her ser vi resultatet etter sandblåsingen. Vi har faktisk samme godstykkelse igjen i jernet etter restaureringen som det du får hos norsk stål i dag!

Jeg er helt sikker på at dette var et klokt valg.

 

Denne typen er benyttet av sandblåseren.

 

Det gikk med mange kilo med aluminiumssilikat 0,5-1,4mm gradering.

 

Ferdig mønjet overflate på jernbjelken. Her ser vi hvor jeg fikk boret hull til dokumentasjon av jernbjelken.

 

Her er mureren i gang med restaurering av vindusutsparingen. Vi bruker en kalkmørtel fra weber, type NHL5 0-6mm korngradering som er

mest mulig lik den harde typen som marinen brukte i 1919.

 

Da er vi klare for tekking av taket med enkelkromma tegltakstein. Jeg dimensjonerte krafigere sløyfer og lekter grunnet lengden på takflata er over 7000 mm, for å sikre god sirkulasjon

på luftingen.

Vel jeg legger ut mere etter hvort som prosjektet skrider fremover. Neste fase er kalkpussing av fasadene, innsetting av vinduer og takvinduer. Takvindue er 1700X1500mm og er relativ

store, og i tillegg skal det legges et salformet sinkbeslag i overkant. Dette er selvsagt ikke hyllevare i dag og må spesialbestilles, men vi er av naturlige årssaker prisgitt aluminiumsrammer

i 2012, men utfordringen videre er å separere aluminiumen fra sinkbeslagene! Jeg ser for meg at dette må løses med bruk av gummiforinger, men vi får se.

Torstein Jakobsen 22.10.12

Reklamer

Forståelse for bevaringsbegrepet og restaureringsideologi

Building preservation

Kunnskap innen bygningsvern.

For å kunne restaurere og holde ved like kulturminner på en forsvarlig måte, må tradisjonell materialkunnskap, håndverksteknikker og produksjonesmetoder holdes i hevd.
Hovedprinsippet for vedlikehold av gamle bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdetaljene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så samvittighetsfullt utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut.

Det med å forske på de gamle norske/europeiske håndverkstradisjonene er spennende, krevende, inspirerende og blir fort en lidenskap for den som har interesse innenfor fagfeltet bygningsvern.
Hvorfor vedlikeholde og restaurere gamle dører og vindu?

Levetiden til nye vinduer anslås av fabrikantene til 20-30 år, mens 100 år gamle vinduer, laget av gode trematerialer, vil etter en skikkelig renovering ha en levetid på ytterligere 100 år. Dette må tas med i vurderingen når man sammenligner kostnadene for istandsetting med utskifting. Erfaringen viser at svært mange vinduer er i så god stand at de kan bevares uten større reparasjoner. Alle vinduer – nye som gamle krever vedlikehold. Godt vedlikehold sikrer lang levetid, og da trengs kunnskap innen gamle håndverkstradisjoner og riktig materialvalg.

Nyttige linker – useful and interesting web sites

Building preservation, Links, Woodcraft, Woodworking

http://www.nhu.no , Senter for immateriell kulturarv, Norsk håndverksutvikling.
http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/selvgjort/default.htm, Bygningshistorie
http://www.niku.no , Norsk institutt for kulturminneforskning
http://hist.no/content.ap?contentId=6983&contextId=88 , Høgskolen i Sør-Trønderlag/ Bygningsvern
http://gupea.ub.gu.se/handle/2077/17605/browse?type=title, Doktoravhandlinger innen kulturminneforskningen.
http://www.baskholm.dk/haandbog/haandbog.html, tresmedens redskapskasse
http://www.bygningsbevaring.dk/default.asp?pid=174
http://da.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8vl, Wiki om høvler
http://ostfoldmuseene.no/, Østfoldmuseene
http://www.follomuseum.no/ Fokus på kystkultur
http://www.lofotr.no/, Noen fine publikasjoner her, samt en del video av tradisjonshandverk.

http://www.osebergvikingskip.no/ . Forskning og formidling av tradisjonshandverk.
Kvalitetshøvler og annet innen tradisjonshandverk fra Sverige

http://www.holzwerken.de/ , Wolfgang Jordan driver et privat handverktøysmuseum og dokumenterer gjenstander.

Kvalitetsprodukter til bygningsvernarbeidet:
http://www.materialbanken.no/produkter/, kvalitetstre
http://www.linolje.com/, Liers produkter
http://www.moloas.com/Produkter , Bygningsvernbutikk i Sverige
http://www.ottossonfarg.com/ , Fargemakeri i Sverige

http://www.hyvlar.se, Svensk forhandler av kvalitetshøvler og annet utstyr

Forvaltningen/ etater:
http://www.riksantikvaren.no
http://www.hobol.kommune.no/Modules/Theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=835&Category.ID=40588
http://www.ostfoldfk.no

Bygningshistorie på nett:

http://en.wikipedia.org/wiki/Barn

Om låvekonstruksjoner

http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Boydell’s_picturesque_scenery_of_Norway

Norge i år 1800, sett fra en kunstners ståsted.