Bygging av stavbygg på bygningsparken på Dovre med HiST i uke 17 – 2012

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner

Her er noen ord fra samlingen i uke 17 på Dovre. Vi fikk kjørt oss skikkelig, og første dag var vi ikke fulltallig med studenter, men de dukket opp etterhvert til glede for alle .-) Vi har tidligere satt opp samme type bygg på Maihaugen(fotingsrøst – Hadelandstype) og et sveitserrøst på Dokka. I tillegg skulle det lages en oppspent drager for bering til sveitserrøstet, men denne er ulik den kamma drageren som ble laget til fotingsrøstet på Maihaugen. I stede for å skjere kamminger ble det saget ut små utsparinger for innlegg av hardtre og her ble det brukt ask, eik eller bøk er de beste alternativa for å ta opp opptredende strekkrefter, men ask er hard den og absolutt dugelig til formålet.

Det er flere faktorer som spiller inn når en går i gang med slike praktiske oppgaver når det er en kognitiv prosess for både studenter og instruktører. Nå skal det sies at studentene på EVU studiet er drevne tømrermestere og meg da med teknisk bakgrunn har faktisk klart å følge opp, men her er absolutt mye å lære fra gode medstudenter! Jeg har selvsagt mine beste stunder når bygningsfysikken gjennomgås. Det handler først og fremst om vilje, evner og interesse for det tradisjonelle handverket og nysjerrigeheten til å tilegne seg den nesten tapte imatrielle kunnskap.

– Det første et arbeidsgjeng må gå i gang med er materialsortering for å finne emner til de ulike bygningsdelene. Hva skal gå til: stav og skråstrevere, her 5″X5″,bunn og toppsvill i 5″x5″, undergurter i fra 5″-9″X5″, sperrer med rot og topp i ∿ 7″X5″ og spikerslag i 1 1/2″X5″. I tillegg trenger en svertematerial for avstivning underveis når en setter opp bygget.

– Videre må man organisere seg slik at en gjeng har ansvar for oppmerking og saging av bygningsdeler, slik at ferdige emner går til arbeidsgjengen som monterer sammen bygningsdelene. Til oppmerking av tapphull/sliss, tapper i stav/skråstrevere og svalehalelås til hjørner i svillstokkene må man lage en «ku». Denne har de eksakte målene for hele bygget, og kua må brukes ut fra gitte forutsetninger: som all måling og merking må skje fra en bestemt side f.eks. ytterkant på svill og bjelker, så vil prosessen gå bra. Ku ble tradisjonelt laget på arbeidsplassen og tilpasset den materialestørrelsen som var levert handverkeren, og derfor kan man trygt si at alle stavbygg unike i sitt slag! ingen er like.

Ku for fotingsrøst Dovre

Svalehale til fotingsrøstet

Her har jeg saget ut svalehaler på halvved for låsing av svilla.

Sliss for sperrebinda i undergurten.

Her hogger jeg ut sliss/tapphull til sperrene i sperrelunnen(undergurten/beten)

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten.

Beregning av sperrebindene gjøres enkelt på denne måten. Her får vi og merket opp en mal som vi bruker på sperrene.

Man legger toppsvilla på bunnsvilla for å kunne merke nøyaktig hvor staver og skråstrevere skal ha tapphull. Merkingen utfres med kua.

Oversiktsbilde som viser deler av byggeområdet vi hadde til rådighet.

Sperrene får tapp i rotenden på stokken, denne skal festes til sperrelunnen.

Her er bygget reist på den siste dagen!

Jeg legger ut flere bilder fra samlinga, men må gjennomgå opptak jeg gjorde på video og trekke ut interessante bilder av prosessen.

Reklamer

Oppdaget morsarøstet?

Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner, Uncategorized

I forbindelse med dokumentasjonsprosjekt på stavbygg har jeg kommet frem til at vi muligens har en «ny» oppdaget takkonstruksjon her i Hobøl. Dette er selvsagt en tese, men som kan være gjenstand for refleksjon, diskusjon og mere undersøkelser.

Jeg har gitt takkonstruksjonene/sperrebindet et navn som har en lang tradisjon og tilknytning til Hobøl, og velger å kalle denne for «morsarøstet».

På smertu gård i ytre Hobøl finner vi morsarøstet på våningshuset fra 1700 og på bryggerhuset som er eldre enn 1647.!

Her er noen foto av sperrebindet som jeg tok på feltundersøkelsen i dag. Jeg kommer med ferdig rapport innen kort tid, da fristen for innlevering av prosjektoppgave til høgskolen i sør-Trønderlag er satt til 15. mai. Oppgaven er dokumentasjon av stavbygg.

 

 

 

 

Mer utfyllende diskusjoner og kommentarer kommer etter oppgaveinnleveringa.

 

Tømmerforbindelser i Hobøl

Uncategorized

Her ser vi en tømmerforbindelse som er fra våningshuset på smertu gård i ytre Hobøl/Ringvoll. Jeg velger å benevner låsen som en sink, selv om den har likhetstrekk med svalehalelås og med vinkling 1:3. Innen bygningskunsten vil en slik lås være naturlig i utførelse av sleppvegg, altså en vegg uten synlige nover.

Dette er en sterk låsforbindelse. Jeg tar gjerne i mot kommentarer for benevnelsen av låsen!

;

;

;

;

;

;

Våningshuset er oppført i år 1700 og er kamnovlaftet og vi ser at stokkene er rydd med øks.

;

;

Bildet er tatt for noen år siden da restaureringsarbeidet ble påbegynt. Her ser vi innfestinga til tverrveggen.

………….

Her er bilder som jeg tok 3 juni 2012 i et
turområde ikke mange 100 meter i luftlinje fra der jeg bor. Eiendommen er en tidligere husmannsplass med boligdel i 1 1/2 etg stuehus, og muligens Akershusisk plan? I tillegg består uthuset av et stavbygg og en indre kamnovlaftet kasse, hvor deler av laftekassa har utgjort yttervegger.

20120604-224233.jpg

20120604-224305.jpg

20120604-224326.jpg

20120604-224345.jpg

20120604-224403.jpg

20120604-224417.jpg

20120604-224442.jpg

20120604-224503.jpg

20120604-224513.jpg

20120604-224526.jpg

20120604-224543.jpg

20120604-224552.jpg

20120604-224637.jpg

20120604-224644.jpg

20120604-224654.jpg

20120604-224703.jpg

Huset er oppført på granittblokker som er spekket med kalkmørtel. Stående 1″ kledning som er oppgangssaget og spikret, antakelig på en laftet kasse, uten at jeg har sett detaljer. Vinduer er empire og gerikter rundt hoveddør har en fantastisk fin karnissprofil.

Nordisk maskinfabrik København

Uncategorized

Jeg kom over en gammel multimaskin en gang i 2007 som var annonsert på finn.no. Snekkermaskinen er av støpjern og merket «Nordisk maskinfabrik København» og er reimdrevet via en fransk Japy motor fra 1921. Alderen på selve maskinen har jeg ikke klart å finne ut av og det er heller ikke mye info og finne når en søker opp navnet på nett. Det morsomme er at maskinen er komplett, og da mener jeg komplett!

Nordisk maskinfabrik København

Identifikasjonsmerke på en av delene.

Merket 49 B

oversikt komplett maskin med utstyr

Fungerende 3-fas motor fra 1921, merke Japy

Fransk Japy motor fra 1921.

sagblad og fresestål

Sagblad og fresestål.

3 ulike profiler med dette fresestålet 🙂

3 ulike profiler også her.

Drevet til fresen.

Her ser vi drevet til saga og den sidemonterte høvelen. Høvelen veier over 200 kg! og jeg antar at selve saga uten høvel er opp mot 400 kg.

Et noe uskarpt oversiktbilde.

 

Historien til multimaskinen er at den har tilhørt en familie på Røa utenfor Oslo som i generasjoner har drevet møbelsnekkerfirma med denne maskinen. Jeg fikk testet maskinen hos forrige eier og venter spent på å få ta den bruk, men jeg mangler 3-fas for å få den opp og gå, men jobber fortsatt med saken 5 år etter at jeg fikk tak på den.

I norge ble ulike snekkermaskiner tatt i bruk rundt 1860 tallet og var da damp eller vanndrevet, til motoren overtok på tidlig 1900 tallet. Slike maskiner kunne godt brukes til å frese profiler i ramtre til vindu og det er ikke usannsynlig at man kan ta feil av handhøvlet profiler og maskinhøvlet fra denne perioden?

Denne maskinen kan godt være 100 år +/-, men det kan sikkert verifiseres av andre med god greie på slike maskiner.

 

 

 

Merkerverktøy / woodworking gauges

woodworking tools

Merkeverktøy er viktig når man skal utføre alt av trearbeider. Et ordtak som sies er: måle rett, merke rett og sage rett, da blir det rett!. (sitat R.R) Her vil jeg legge ut ulike bilder av merkeverktøy generelt av antikvarisk art, men som jeg fult ut benytter i trearbeid.

RIPMÅL:


IMG_20120420_212102

Dette er et justerbart ripmål utført i eik. Pinnene justeres og låses med trekile. Denne er i veldig god stand og inngår i en verktøysamling jeg har fått av en hyggelig kollega, hvor samlingen med verktøy etter hans svigerfar har fått støve ned de siste 10 årene. Takk for den.

For den som er usikker på bruken av ripmål, så er dette et merkeverktøy som brukes for å markere hvor en vil feks. sage eller høvle ned til. Ripmål finne i mange varianter og størrelser, noen med faste mål, og andre lik denne som er justerbar,


IMAG0280

Dette er et fast ripmål som jeg laget i forbindelse med en prosessuell autentisk reproduksjon av et empire vindu, som jeg utførte i 2010/11. Den er utrolig hendig i bruk, og jeg vil anbefale å lage opp noen slike feks. dersom en skal lage opp mange like vindu eller dører.


Fra marknaden på Høysand i Skjeberg:

Mer kommer!

20120708-115902.jpg