Den tradisjonelle verktøykassa.

Uncategorized

Forskning på verktøyspor er ikke et stort fagfelt i Norge, og det er gjort få avhandlinger innen emnet. Verktøy i bruk på tre setter spor, og å tolke disse sporene er ikke enkelt. Forsatt kan en høre om at en spesiel trefotet benkehake nylig ble funnet på et bruktmarked, og at denne matcher med spor i en vinduskarm fra 1820. Det er med andre ord viktig å få frem kunnskap, slik at vi skjønner det vi ser og vet hva vi skal lete etter. Det er gjort få komplette funn av verktøykasser til håndverkere på 17-1800 tallet, men noen bør nevnes.

Husbyggjaren og snekkaren Maans Maanssen (1830-1887) vaks opp på Indre Songstad, men flytta til Havråtunet i 1872. Maans reiste rundt i Hordaland og tok arbeid der det var noe å gjøre. Vi vet at han både bygde hus og laga innredninger. Den fine formsansen til Maans kan vi mellom anna sjå i ein liten trehest han har laga. Verktøykista hans, som han hadde med seg når han var ute på oppdrag, er svært innholdsrik og på det nærmeste komplett. Verktøyet er tatt godt vare på og er i god stand. Tømrerverktøy som laftebile,
navar, og medragshøvel viser at han dreiv med husbygging. Kista inneheld også
loddsnor, loddstokk, vater, vinkelhaker osb. Det mest imponerande i den innhaldsrike kista er dei mange høvlane. Her er skrubbhøvlar, okshøvel, langhøvlar, falshøvlar, profilhøvlar, ploghøvlar med meir. Med stort og smått inneheld kista 56 ulike gjenstandar. Gjennomgang av jverktøykista kan du lese mer om her:

Interessante linker innen tradisjonsverktøy:

NHU – Den tradisjonelle verktøykassar

Reklamer

Norske uthus

Norwegian house types

– Uthus blir definert som bygninger som trengs i driften av en gård, fjøs, låve, stall, grisehus, fjørfehus,løer, høyløe, kornløe, saghus, smie og kjone. Innhus er bygninger av privat karakter hvor vi har bygningstyper som våningshus(bolig), kårbolig, stue, bryggerhus/kokehus, loft og bur.

Felles for innhus og uthus er at de ofte kunne dekke flere bruksområder under samme tak.


Oppland/Dovre:

Den gamle kongsgården Tofte, hvor norske konger fra Harald Hårfagre til Karl Johan har vært gjester. Av dagens bygninger er den eldste fra omkring 1683, våningshuset fra 1783. Håkon Håkonsson bygde veitslehall og kapell her på 1200–tallet (ikke synlige i dag).

Gården var i lange tider siste skysskifte før man drog over Dovrefjell.

dovre

IMAG0186

Låve på kongsgården Tofte på Dovre. eiendommen ble kjøpt ut av kongen i 1684 av familien Tofte. Låven har et skifertak på 1200m2 og har vært gjenstand for retaurering, men er i stadig bruk. Tunet er fredet.

IMAG0185

Stallen på Tofte kongsgård er også romslig, men har andre bruksområder i dag. Relativ stor laftet kasse med tre tverrvegger.

image2

Tofte kongsgård og poståpneri

IMAG0169

Tofte kongsgård og poståpneri, og her er originalen.

Jeg har bilder av interiør og mer til, men det er gitt lovnad til oppsitteren om at disse ikke skal publiseres, da dette er et familiehjem.

;


Østfold – Hobøl

Smertu gård i Hobøl gnr/bnr 90/1. Gården har vært drevet i mange generasjoner.

Gården ligger i et gammelt kulturlandskap og har vært drevet sida 1300 tallet og gården er også anført i Norske gaardnavne som Smortuffue Reg. 42, 1347-48.
Både våningshuset og bryggerhuset er sefrak registrert av Østfold fylkeskommune 9/9-88 og etterkontrollert/supplert 3/7-1992. I registreringsskjemaet antyder fylkesantikvaren at bryggerhuset er oppført 1641 og brukt som bolig for dreng. Bryggerhuset har også en Ulefoss nr.1 bakerovn i god forfatning som er oppført i tegl og kalkpusset.
Det er ikke foretatt dendrokronologi, treringdatering eller årringdatering av bryggerhuset, og vi forutsetter at dette gjøres i nær fremtid da flere fagfolk antyder at bygningen kan være eldre. Smertu gård ligger i et spesielt kulturlandskap hvor de første oppgangsagene i Norge ble etablert på 1500 tallet, og i tillegg ligger eiendommen med nær beliggenhet til fredede Vestre Bråthe hvor deler av låven er datert til 1580.

Smerthu 1959

Flyfoto fra1959.

172

Nordveggen til bryggerhuset.

174 ;

Sørveggen til bryggerhuset.

;173

Vestveggen til bryggerhuset.

175

Østveggen til bryggerhuset.

Bryggerhuset ble brukt som bolig for drengsgutt i tillegg til brødbaking, kleskoking etc. Halve bygningen er en laftet kasse hvor lafteteknikken som er brukt kalles kamnov. Dette er en gammel lafteteknikk som er brukt i Norge i fra middeladeren og til ut på 1800 tallet, men de tidligste konstruksjoner som er funnet utført med kamnov er fra rundt 1200 tallet.

image

Plantegning av bryggerhuset. Opptegning ble gjort på en feltundersøkelse i 2011. Det som gjør laftet interessant er at det er brukt rundstokk i den ene gavlveggen, mens det er kantet bjelker i resten av de ytre områdene.

183 ; 184

Detalj av gavlvegg

;

imageimage

Detalj av innvendig vegg i bryggerdelen. Her vises spor fra øksa etter kanting av stokken.

feltskisse bryggerhus smertu novhogg

Prinsippskisse for kamnov.

j174

novhogga på kamnoven.

187 ; ; ; ; 171

Her ser vi gråsteinsmur innsatt i kalkmørtel. Stående kledning i fra 1” – 1 1/4″ oppgangssaga bord. Når det gjelder utvendig kledning, så har jeg har ikke fått undersøkt om underligger har rotenden mot mur og om margsiden er vendt inn eller ut. Vinduet er i empire stil og trenger sårt vedlikehold, og jeg har funnet en del råte spesielt i bunnramme og nedre deler av ramtreet og dette gjelder alle de originale vinduene.

169166

Her er det risset inn årstall 1647. Mer verktøyspor er synlig her.Det er brukt en middelsstor øks til rying av stokkene, muligens egglengde over 12cm. Jeg har ikke gjort eksakte målinger, men vil gjøre dette i løpet av april 2012 i forbindelse med en prosjektoppgave til høgskolen i sør-Trønderlag.

199

Sperrebinda har likhetstrekk med det som finnes på fotingsrøstet fra Hadeland og men jeg er ikke overbevist om at det er det. Et avvikende trekk som kan tale i mot fotingsrøst ideen er at overgurten/sperra er festa på innsiden av vegglivet i stede for det vi tradisjonelt ser, der overgurt føres på ut siden av vegglivet. Derfor vil jeg benevne sperrebinda som morsarøstet(morsa er gammle navnet på Hobølvassdaget), da jeg har sett samme sperrebindet i våningshuset på smertu som er oppført i år 1700.Det er lagt ikke berende åselekter i ca 80 cm avstand med topp og topp mot hverandre, også dette er vanlig med fotingsrøstet og nå da morsarøstet. Skråstrevere i mot undergurten skal ta opp opptredende vindlaster, men dette er ikke en original del av sperrebindkonstruksjonen, og her er de satt opp som lask i nyere tid og dette har sammenheng med en restaurering av taket. Ellers så har vi her et undertak av ramsaget bord med over og underligger, og vi ser at underliggere er lagt med rotenden ned og overligger har rotenden opp, men det er gjort omvendt også flere steder. Jeg er i gang med dokumentasjon og registrering av fotingsrøstet og må være ferdig med dette innen 15. Mai 2012.

1301319674507 1301319687058

Bakerovnen i bryggerhuset er en Ulefos verk nr.1. Noe restaurering av ovn og pipe, så kan denne igjen bakes brød i…

Jeg viser her en liten bildeserie uten nevneverdige beskrivelser, men vil komme til bake til dette senere når rapport en ferdig.

201 ;

Bildet er tatt fra innsiden av tilbygget til bryggerhuset. Rommet benyttes i dag til vedopplagring, men har nok i tidligere tider hatt helt andre driftsmessige betydninger for gardsdriften enn hva tilfellet er for dagens bruk. På bildet ser vi tydelig at tømmeret er rydd med øks.

203

Bygget er et stavbygg i ordets rette forstand!


IMG_20110328_162028

Låven på Smertu gård brandt ned i 2011 og fikk stå i nesten 100 år før uhellet var ute. Bygningen var av typen sveitserrøst som jeg i tidligere innlegg har beskrevet i genrelle termer. Dette sviterrøstet er antakelig ført opp i 1916, noe jeg regner med grunnet en inskripsjon inne i bygget.

P4042441 P4042443

Bygningsttypen eller konstruksjonen er statisk ubestemt, dvs. enkelt forklart at en ikke kan bruke vanlige beregningsregler for å avgjøre statiske beregninger for å finne ut hvordan opptredene krefter virker på elementene. Sperrebindene er understøttet av langsgående takstoler som har skråstrevere for å ta opp opptredende vindlaster.

P4042445 P4042442

Her sees skråstrevere i horisontalplanet under etasjeskillet, og disse skal stabilisere bygget for opptredende vindlaster. Her er ikke brukt åser som lekter men 1” bord som igjen er tekket med spon//flis som undertak.

;


Her besøker vi et kjempefint Tun i ei gammel grend oppe i dalsiden på Dokka.

20121008-211525.jpg

20121008-211546.jpg

20121008-211615.jpg

20121008-211640.jpg

20121008-211704.jpg

20121008-211726.jpg

20121008-211745.jpg

20121008-211806.jpg

20121008-211942.jpg