Bryning av høvelstål – tips

Uncategorized

Til bryning av høvelstål og huggjern benytter jeg Tormek T3. Denne maskinen er jeg fornøyd med, da det aldri er noe tull med maskinen, men det skulle bare mangle når en ser på prislappen.

Selv en dyr brynemaskin trenger ikke gi et perfekt resultat, men må modifiseres for at stålet skal få den riktige egenskapen som trengs. Jeg har brukt en del tusen timer med denne maskinen, og har som vane å studere eggen med forstørrelsesglass når jeg mener at stålet har fått nok runder på Tormeken. Det jeg tidlig la merke til var at eggen hadde små sår som jeg ikke kunne se uten bruk av forstørrelsesglass, og mest sår var det på stål som tidligere hadde oxydert en del og som jeg hadde restaurert. Problemstillingen er slik jeg ser på saken todelt. 1. Oxydert stål får selv etter rengjøring av rust en ru overflate som følger med til eggen. 2. «Slaggstoffer» av metallet følger med vannet når brynestein roterer og dette forurenser smergelsteinen.

Problemstillingen med oxydert stål kan selvsagt løses til en viss grad ved at overflaten på høvelstålet files ned, men en skal vøre obs på at selv mindre rustdannelser gir avvik på eggen etter bryning, så det lønner seg å holde høvelstålet oljet til enhver tid.

Løsningen jeg har kommet opp med for forbedring av eggstålet er å legge en kraftig magnet i vannskåla til Tormekmaskinen. Magneten tar til seg alt av magnetisk slaggstoffer og en vil bli overrasket over hvor mye slagg som oppstår av en bryning!

Reklamer

News and updates on the main page!

about my blog

I have a new «everything else post» on the main web site:

27.10.12: To day, see how IKEA has startet selling viking ships models !

28.10.12: Updated the linkpage!

31.10.12: culturecrafts.net can now be translated to your own language!

 

Tømmerforbindelser

tømmerforbindelser

Her ser vi fine detaljer av sinknovlaft i Valdres. Bildene er tatt hos ein medstudent.

20121021-233335.jpg
Fordelen med sinknovlaft er at den god hald i og dermed binder den stokkene godt sammen. Den brukes til både kantet bjelker som til rundtstokk.

20121021-233632.jpg
Her ser vi tilbygget som er et svavbygg, men her er faktisk ikke lagt inn skråstrevere for vindkast. I tillegg ser vi at sperrene har trykkpunkt på sperrelunnen et stykke før toposvilla, veldig likt som i «Morsarøstet» jeg har skrevet om i tidligere innlegg.

20121021-234040.jpg

20121021-234056.jpg

Militær bygningskunst

Building preservation

Her ser vi detalj av en sleppveggskonstruksjon som ble utført på vegne av den tyske okkupasjonsmakt i 1941.

20120905-201513.jpg

;

20120905-201608.jpg

20120905-201627.jpg

20120905-201648.jpg

Oppfølging av tilbygget i oktober:

Selv på østlandet blir det fort avstander og det tar tid når en må bruke bil, fege og båt for å komme seg til prosjektene.

Derfor er det uhyre viktig med høy bestillerkompetanse, gode beskrivelser og handverkere som utfører det de skal.

Da er råte byttet ut og nye stykker er spunset inn og ny liggende sukledning er på plass.

Vinduene trenger omfattende restaurering og derfor byttes de ut i løpet av november med like kopier.

Det vurderes å sette tilbake ferdig restaurerte vinduer, men avgjørelsen er ikke tatt.

Vi har som policy at vi bruker sinkbeslag der det er egnet, og her mangler det bare noen nedløpsbend før blikkenslager er

ferdig. Det blir noe mer beslagarbeid når vinduen ankommer i november.

Her ser vi overgangen mellom tilbygget og sykestua.

 

Militær bygningskunst:

Ikke mange hundrede meter fra sykestua så har vi det gamle verkstedbygget som er oppført i 1919. Bygningen ble bygget for å huse smie og lager i 1. Etg. og kontorer og tresmie i loftsetg.
Bygningen er oppført i tegl og er nå under antikvarisk tilbakeføring av utvendig eksteriør, samt rehabilitering av kalkpussede vegger.

20121007-160045.jpg

Stillaset er oppe og handverkerne er i gang med hugging av løs kalkmurpuss og samtidig fjerner vi betongtakstein, sløyfer og lekter som ble lagt på 1980 tallet.

20121007-160130.jpg

Bygningen har originale losholter av en type i-profil jern over alle utsparinger i bygningen, og jernet «deler» bygget i to deler . Som bildet viser er det kraftig korrosjon på losene og

her må det raskt tas avgjørelser opp mot antikvariske prinsipper under gitte økonomiske forutsetninger.

20121007-160209.jpg

Det ble tatt boreprøver i jernbjelkene for å sjekke resttykkelse på godset, og her anslo vi 4-6 mm resttykkelse noe som er akseptabelt. Videre vurdering av fremgangsmåte på bjelkene

er å få de sandblåst og deretter påføre en rusthindrende mønje som ikke er tilsatt bly. Vi kan tenke på hva alternitavivet ville være om bjelkene måtte byttes ut, noe som var et av alternativene.

20121007-160223.jpg

Da stein, sløyfer, lekt og papp var fjernet fikk vi gjort en tilstandsvurdering på undertaket. Taket er 1″X8″ med not og fjær og den er høvlet til uten

tanke på hvilken vei margsiden på bordet skal ligge. Det viser seg raskt at omlag 55 meter av taktroa må skiftes ut grunnet råtesker, men materialdimensjonen

er ikke lagervare og det vil ta omlag 1 1/2 uke å få den levert. I utgangspunktet vil det forventes av  en tradisjonshandverkere at not og fjær høvles til på stedet,

men sånn kunnskap må bygges opp i distriktet før dette kan innkalkuleres i prosjektene. Vi ser også at myk borebille (Ernobius mollis) har kost seg i barklaget

på troa, men den er harmløs og fulgte med fra dentids sagbruk i 1919.

20121007-160237.jpg

Her ser vi taktroa med sporadisk legging av margsiden. Det anbefales at margsiden legges opp/utover da kjerneveden gir bedre motstand mot vannskader.

20121007-160247.jpg

Oversiktsbildet av skadeomfang.

20121007-160302.jpg

Detalj av stikkbjelke til sperrebindet som er innmuret. Jeg har ikke klart å finne murrem, men antar at den ligger rett under kalkmurbruket,

og at stikkbjelken er festet med deisinger(kraftig soiker) til murremen, dette fordi jeg ikke har observert andre jernbindinger.

Videre ser vi 3 3/4″X 2 3/4″ åslekter som er festet til stikkbjelken og videre på sperrene.

20121007-160326.jpg

Store deisinger, antakelig 8″ er brukt til å feste åslektene.

20121007-160342.jpg

Her ser vi en knekt som er brukt får å ta opptredene krefter fra åslekta, og systemet er brukt på hele taket.

Oppfølging og byggeplasskontroll oktober:

 

Oversiktsbilde av restaureringsarbeidet av verkstedbygget.

 

Her er det mye som skjer på en gang. Sandblåseren er i gang med jernbjelkene, murer driver restaureringsmuring, el-verket klipper luftstrekk og jeg med

avd. nasjonale festningsverk er på byggeplassoppfølging.

 

Det er viktig å ivareta SHA på byggeplassen for å unngå uønskede hendelser. Her har vi kontrollert at stillas er forskriftsmessig

forankret. Gjenmurte vindusåpninger er kommet til syne igjen og murer er i gang med restaurering av utsparingene. Vi ser at utvendig

jerndrager er sandblåst og vi kan også skimte den innvendige jerndrageren.

Murer har spekket fugene etter at veggen er hugget ren for løs og halvløs kalkmurbrukspuss. Muringsteknikken som er benyttet er en vanlig type og heter blokbinding. Løper – og

binderlagene veksler regelmessig.

 

Her ser vi resultatet etter sandblåsingen. Vi har faktisk samme godstykkelse igjen i jernet etter restaureringen som det du får hos norsk stål i dag!

Jeg er helt sikker på at dette var et klokt valg.

 

Denne typen er benyttet av sandblåseren.

 

Det gikk med mange kilo med aluminiumssilikat 0,5-1,4mm gradering.

 

Ferdig mønjet overflate på jernbjelken. Her ser vi hvor jeg fikk boret hull til dokumentasjon av jernbjelken.

 

Her er mureren i gang med restaurering av vindusutsparingen. Vi bruker en kalkmørtel fra weber, type NHL5 0-6mm korngradering som er

mest mulig lik den harde typen som marinen brukte i 1919.

 

Da er vi klare for tekking av taket med enkelkromma tegltakstein. Jeg dimensjonerte krafigere sløyfer og lekter grunnet lengden på takflata er over 7000 mm, for å sikre god sirkulasjon

på luftingen.

Vel jeg legger ut mere etter hvort som prosjektet skrider fremover. Neste fase er kalkpussing av fasadene, innsetting av vinduer og takvinduer. Takvindue er 1700X1500mm og er relativ

store, og i tillegg skal det legges et salformet sinkbeslag i overkant. Dette er selvsagt ikke hyllevare i dag og må spesialbestilles, men vi er av naturlige årssaker prisgitt aluminiumsrammer

i 2012, men utfordringen videre er å separere aluminiumen fra sinkbeslagene! Jeg ser for meg at dette må løses med bruk av gummiforinger, men vi får se.

Torstein Jakobsen 22.10.12

Bygging av stavbygg i småskala.

låsskjøter i tre og andre treforbindelser, Norwegian house types, Statisk ubestemte konstruksjoner, Woodcraft, Woodworking, woodworking tools

Jeg har lovet mine barn at de skal få seg et lekehus og hva er vel da bedre enn å lage en mindre modell av et autentisk utført stavbygg? Da kan man trene på teknikker og bruke gjennomføringen til visualiseringstrening og ut fra dette bedre forstå de statiske egenskapene og kreftene som virker på bygget. Jeg har i 2011 og 2012 gjennom høsgskolen i sør-Trønderlag vært med på å bygge flere stavbygg og nå i sommerferien vil jeg lage en modell av det Hadelanske fotingsrøstet. Stavbygget blir i skala 1:4 av det opprinnelige bygget som er 5X6 meter/ 8.9X9,5 norske 1875 alen. Utgangspunktet i eldre tider var nok å velge en alen rundet av til nærmeste hele.

IMG_2048

Det første jeg gjør er å lage en "ku" etter materialdimensjonen, her 2"X2". Kua brukes som en mal for rissing og er da som et fast ripmot med 2 små spiker som jeg bruker til å merke tapphull/sliss og tapp. Vinkelen som jeg har i kua er et fatsmål på stigning 1:6 som brukes for å streke etter og denne er vesentlig for å kunne få til en tett og låsende svalehalelås.

IMG_2051

Paxsaga mi er god å ha på små dimensjoner og i tillegg har jeg laget meg en sagjigg som er fin for å holde emnet i ro. Kneppert og huggjern er selvsagt også nødvendig for å få jobben gjort.

IMG_2057

 

Her bruker jeg kua til å merke dybden til svalehale låsen. Med kua så deles 2" i 1/3" og det første kuttet skal da fjerne 1/3 av tykkelsen på begge endene til svilla.

IMG_2056

Riktig bredde merkes opp, men først setter jeg merke med kua og deretter riper jeg langs vinkelen.

 

IMG_2053

Nå streker jeg opp langs vinkelen på kua.

IMG_2061

For å få dette til bør man bruke en bra sag, et godt huggjern og en bra kneppert/klubbe.

 

IMG_2062

 

IMG_2063

 

IMG_2065

 

IMG_2064

 

IMG_2054

Slik sages og tappes svalehalelåsen.

IMG_2050

 

IMG_2049

Så tight skal det være.

 

Med kua så riper jeg til tapphullene, handborer og tapper ut her en dybde på 15mm. Dette kan variere, men bredden på tapp og tapphull er 1/3 bredde av emnet som er 2".

IMG_2074

Etter noen timer så er tapphullene ferdige og vi ser her at de er parallelle for stavene, men her er også tappet for skråstrevere i samme dimensjon. Skråstreverne skal settes i et system med forhold 1:2 og funksjonen er for å ta opp opptredende vindlaster.

IMG_2070

Jeg har "jukset" og brukt en moderne sag, hvor jeg har laget en liten jigg og satt dybdestopp på saga for å kunne få riktig tappbredde 1/3". I tillegg sager jeg sliss til spikerslag på staver og skråstrevere.

IMG_2077

Så er det bare og gå i gang med byggingen da. Det anbefales å ha hjelpemann/dame med for å unngå at naboene får høre for mye banning under arbeidet…

IMG_2079

Her er staver på tur opp og jeg legger på spikerslag til fremtidig stående bord.

IMG_2080

Her begynner jeg å sette inn spikerslag. Dette skal settes inn i sliss slik at dette flukter med topp og bunnsvill.

IMG_2081

 

Så er det montering av skråstrevere som skal oppta vindlast.

 

IMG_2082

Vel det var det var så langt jeg kom i siste feriehelgen, men et par ettermiddagsøkter til så er bygget ferdig reist, så da kommer det snart noe mer på bloggen.

20120905-204039.jpg

20120905-204103.jpg

20120905-204129.jpg

20120905-204144.jpg

20120905-204205.jpg

20120905-204225.jpg

20120905-204239.jpg