Her ser vi detalj av en sleppveggskonstruksjon som ble utført på vegne av den tyske okkupasjonsmakt i 1941.
;
Oppfølging av tilbygget i oktober:
Selv på østlandet blir det fort avstander og det tar tid når en må bruke bil, fege og båt for å komme seg til prosjektene.
Derfor er det uhyre viktig med høy bestillerkompetanse, gode beskrivelser og handverkere som utfører det de skal.
Da er råte byttet ut og nye stykker er spunset inn og ny liggende sukledning er på plass.
Vinduene trenger omfattende restaurering og derfor byttes de ut i løpet av november med like kopier.
Det vurderes å sette tilbake ferdig restaurerte vinduer, men avgjørelsen er ikke tatt.
Vi har som policy at vi bruker sinkbeslag der det er egnet, og her mangler det bare noen nedløpsbend før blikkenslager er
ferdig. Det blir noe mer beslagarbeid når vinduen ankommer i november.
Her ser vi overgangen mellom tilbygget og sykestua.
Militær bygningskunst:
Ikke mange hundrede meter fra sykestua så har vi det gamle verkstedbygget som er oppført i 1919. Bygningen ble bygget for å huse smie og lager i 1. Etg. og kontorer og tresmie i loftsetg.
Bygningen er oppført i tegl og er nå under antikvarisk tilbakeføring av utvendig eksteriør, samt rehabilitering av kalkpussede vegger.
Stillaset er oppe og handverkerne er i gang med hugging av løs kalkmurpuss og samtidig fjerner vi betongtakstein, sløyfer og lekter som ble lagt på 1980 tallet.
Bygningen har originale losholter av en type i-profil jern over alle utsparinger i bygningen, og jernet «deler» bygget i to deler . Som bildet viser er det kraftig korrosjon på losene og
her må det raskt tas avgjørelser opp mot antikvariske prinsipper under gitte økonomiske forutsetninger.
Det ble tatt boreprøver i jernbjelkene for å sjekke resttykkelse på godset, og her anslo vi 4-6 mm resttykkelse noe som er akseptabelt. Videre vurdering av fremgangsmåte på bjelkene
er å få de sandblåst og deretter påføre en rusthindrende mønje som ikke er tilsatt bly. Vi kan tenke på hva alternitavivet ville være om bjelkene måtte byttes ut, noe som var et av alternativene.
Da stein, sløyfer, lekt og papp var fjernet fikk vi gjort en tilstandsvurdering på undertaket. Taket er 1″X8″ med not og fjær og den er høvlet til uten
tanke på hvilken vei margsiden på bordet skal ligge. Det viser seg raskt at omlag 55 meter av taktroa må skiftes ut grunnet råtesker, men materialdimensjonen
er ikke lagervare og det vil ta omlag 1 1/2 uke å få den levert. I utgangspunktet vil det forventes av en tradisjonshandverkere at not og fjær høvles til på stedet,
men sånn kunnskap må bygges opp i distriktet før dette kan innkalkuleres i prosjektene. Vi ser også at myk borebille (Ernobius mollis) har kost seg i barklaget
på troa, men den er harmløs og fulgte med fra dentids sagbruk i 1919.
Her ser vi taktroa med sporadisk legging av margsiden. Det anbefales at margsiden legges opp/utover da kjerneveden gir bedre motstand mot vannskader.
Oversiktsbildet av skadeomfang.
Detalj av stikkbjelke til sperrebindet som er innmuret. Jeg har ikke klart å finne murrem, men antar at den ligger rett under kalkmurbruket,
og at stikkbjelken er festet med deisinger(kraftig soiker) til murremen, dette fordi jeg ikke har observert andre jernbindinger.
Videre ser vi 3 3/4″X 2 3/4″ åslekter som er festet til stikkbjelken og videre på sperrene.
Store deisinger, antakelig 8″ er brukt til å feste åslektene.
Her ser vi en knekt som er brukt får å ta opptredene krefter fra åslekta, og systemet er brukt på hele taket.
Oppfølging og byggeplasskontroll oktober:
Oversiktsbilde av restaureringsarbeidet av verkstedbygget.
Her er det mye som skjer på en gang. Sandblåseren er i gang med jernbjelkene, murer driver restaureringsmuring, el-verket klipper luftstrekk og jeg med
avd. nasjonale festningsverk er på byggeplassoppfølging.
Det er viktig å ivareta SHA på byggeplassen for å unngå uønskede hendelser. Her har vi kontrollert at stillas er forskriftsmessig
forankret. Gjenmurte vindusåpninger er kommet til syne igjen og murer er i gang med restaurering av utsparingene. Vi ser at utvendig
jerndrager er sandblåst og vi kan også skimte den innvendige jerndrageren.
Murer har spekket fugene etter at veggen er hugget ren for løs og halvløs kalkmurbrukspuss. Muringsteknikken som er benyttet er en vanlig type og heter blokbinding. Løper – og
binderlagene veksler regelmessig.
Her ser vi resultatet etter sandblåsingen. Vi har faktisk samme godstykkelse igjen i jernet etter restaureringen som det du får hos norsk stål i dag!
Jeg er helt sikker på at dette var et klokt valg.
Denne typen er benyttet av sandblåseren.
Det gikk med mange kilo med aluminiumssilikat 0,5-1,4mm gradering.
Ferdig mønjet overflate på jernbjelken. Her ser vi hvor jeg fikk boret hull til dokumentasjon av jernbjelken.
Her er mureren i gang med restaurering av vindusutsparingen. Vi bruker en kalkmørtel fra weber, type NHL5 0-6mm korngradering som er
mest mulig lik den harde typen som marinen brukte i 1919.
Da er vi klare for tekking av taket med enkelkromma tegltakstein. Jeg dimensjonerte krafigere sløyfer og lekter grunnet lengden på takflata er over 7000 mm, for å sikre god sirkulasjon
på luftingen.
Vel jeg legger ut mere etter hvort som prosjektet skrider fremover. Neste fase er kalkpussing av fasadene, innsetting av vinduer og takvinduer. Takvindue er 1700X1500mm og er relativ
store, og i tillegg skal det legges et salformet sinkbeslag i overkant. Dette er selvsagt ikke hyllevare i dag og må spesialbestilles, men vi er av naturlige årssaker prisgitt aluminiumsrammer
i 2012, men utfordringen videre er å separere aluminiumen fra sinkbeslagene! Jeg ser for meg at dette må løses med bruk av gummiforinger, men vi får se.
Torstein Jakobsen 22.10.12
59.380168
10.795728
Norsk byningskunst 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.